Fisk  redigert 14/3-98          (arter merket med *stjerne mangler foreløpig bilde)

Fisk omfatter virveldyr med oksygenopptak fra vann gjennom gjeller. De fleste har en skjelldekt torpedoformet kropp med finner, og et lite tokamret hjerte. Det vi kaller fisk tilhører ikke lenger noen egen taksonomisk gruppe, men omfatter en overklasse; Agnatha - kjeveløse vertebrater, og to klasser under overklassen Gnathostomata - kjevemunnede vertebrater; klasse Chondrichthyes - haier og skater, og klasse Osteichthyes - beinfisker.

Antall nålevende beskrevne fiskearter har passert 21 700. I Norge har man registrert i underkant av 300 arter (nålevende), hvorav ca. 180 tilhører vår kyst- og innlandsfauna. De resterende er innførte (ferskvann), eller sporadiske gjester.

Her er det tatt med 77 marine fiskearter som kan treffes på relativt grunt vann langs hele eller deler av norskekysten. Dypvannsarter og meget sjeldne arter, samt arter som utelukkende lever fritt i vannmassene (sild, brisling med flere) er ikke tatt med.

Overklasse Kjeveløse fisker = Rundmunner     Agnatha

Dette er en gruppe svært primitive fisker. Den har to klasser; niøyer - Cephalaspidomorphi, og slimåler - Myxini. I Norge finner man fire arter niøyer. Alle har forplantning i ferskvann, mens tre av artene har en lengre periode i saltvann. Typiske karakteristika hos de kjeveløse fiskene er den tynne åleformete kroppen som mangler parede lemmer og skjell. Videre har de fordøyelsessytem uten mage. Sanseapparatet inkluderer smak-, lukt- og hørselssans. Gruppen har ytre befruktning. Her er en art fra klassen slimåler representert.

Overklasse Kjevemunnede vertebrater Gnathostomata

Overklassen er representert med to klasser; bruskfisk - Chondrichthyes og beinfisk - Osteichthyes.
 

Klasse Bruskfisk      Chondrichthyes

Bruskfiskene omfatter haier, skater og havmus. Felles for disse er at skjelettet er av brusk. Deler kan være forkalket, men egentlig forbeining mangler. Tennene er festet i gommene, ikke i kjevebein, og framstår i parallelle rekker. Etterhvert som tennene slipes vekk, utvikles det nye som skyves framover. Bruskfiskene mangler svømmeblære, men holder seg likevel flytende ved utoverrettede finner og en stor oljeholdig lever. De fleste har flere gjellespalter, men mangler gjellelokk (unntak; havmus). Befruktningen er innvendig. Ovipare arter legger egg. Hos de ovovipare utvikles eggene innvendig, mens de vivipare har fosterutvikling som hos pattedyra. De to sistnevnte føder således levende unger. Kjønnsmodningen er langsom og antall avkom er lite. Artene er derfor sårbare for beskatning. Klassen har tilsammen ca. 800 arter, hvorav 339 er haier, 424 rokker/skater og ca. 30 blant havmusene. Langs vår kyst er det en rekke arter som er vanlige, men de aller fleste er dypvannsarter. Her tas det med beskrivelse over de vanligste artene man kan forvente å finne på relativt grunt vann ved vår kyst.
 

Overorden Haier Selachimorpha
Haier forbindes av de fleste med varmere farvann. Det som mange ikke vet er at vi har en rekke haiarter som opptrer permanent hos oss. I tillegg er det en del arter som kommer på kortere besøk om sommeren. Langs vår kyst har vi 8 arter som opptrer året igjennom. Den planktonspisende brugda - Cetorhinus maximus, er den desidert største med en lengde på opptil 13,4 m og vekt på 3 tonn. Videre er håkjerring - Somniosus microcephalus, og håbrann - Lamna nasus, store haier som har fast tilholdsted på dypt vann ved kysten vår. I tillegg har vi hågjel - Galeus melastomus og Gråhai - Galeorhinus galeus. De tre gjenstående artene presenteres i under.
 

Orden Skater = Rokker Rajiformes
I Norge har vi stedbundne representanter fra bare en familie i denne ordenen; skatefamilien. Pilskate Dasyatis pastinaca, i Pilskatefamilien er observert èn gang i Oslofjorden, sammen med en representant fra ørneskatefamilien; ørneskate Myliobatis aquila. Artene i denne ordenen kjennes på den fra oversiden flattrykte kroppen og de store brystfinnene som er sammenvokst med hodet. I motsetning til annen flat fisk sitter gjelleåpningene og den tverrstilte munnen på undersiden. De fleste artene har et tydelig avsatt haleparti. Tilsammen er 7 arter i skatefamilien vanlige langs vår kyst. De fleste artene er dypvannsarter som tiltross for at de kan være vanlige, sjeldent stiftes bekjentskap med. I tillegg til de to artene som er representert her, finner vi storskate - R. batis, svartskate - R. nidrosiensis (som det latinske navnet antyder er meget vanlig på dypt vann i Trondheimsfjorden), spisskate - R. oxyrhynchus, nebbskate - R. fullonica, rundskate - R. fyllae. Følgende arter er sjeldne eller opptrer et stykke fra kysten; kvitskate - R. lintea, isskate - R. hyperborea, flekkskate - R. montagui og gråskate - R. circularis.
 

 

Orden Havmus      Chimaeriformes

Til denne ordenen finner vi bare èn familie; havmusfamilien - Chimaeridae med èn art langs norskekysten. Fiskene i denne ordenen har i motsetning til alle de andre bruskfiskene, ytre gjellelokk. Kroppsfasongen gjør de mer lik beinfisker enn andre bruskfisk. Hodet er stort og voksne fisk mangler skjell. Kroppen ender i en lang piskeformet hale. Alle artene i denne ordenen har en pigg med forbindelse til en giftkjertel i forkant av første ryggfinne. De lever for det meste på dypt vann.
 

Klasse Beinfisk      Osteichthyes

Vanligvis deles denne klassen i to underklasser; kjøttfinnefisker (Sarcopterygii) som omfatter kvastfinnefisker og lungefisker, og strålefinnete fisker som omfatter de andre ordener. Beinfiskene er den dominerende klassen med fisk, både med hensyn til artsmangfold og antall. Skjelettet består av bein. Gjellespaltene er dekket av et gjellelokk, og har bare en åpning. Beinfiskene kan i motsetning til hai og skater legge ned eller folde sammen finnene. De fleste artene har svømmeblære som regulerer oppdriften. Benfisk som er meget gode svømmere, eller lever som typiske bunnfisker, mangler svømmeblære. De fleste har ytre befruktning, og gyter store mengder med egg eller melke. Larvene hos de fleste artene driver mer eller mindre passivt i de frie vannmasser de første ukene etter klekking. Klassen består av et meget stort og variert antall familier, hvor langt de fleste lever i det marine system.

Orden Ålefisker      Anguilliformes
Felles for artene i denne ordenen er den slangelignende kroppsformen, mangelen på bukfinner, og den lange gattfinnen. De fleste av de tilsammen 720 artene lever på dypt vann i sjøen. Hos oss har vi representanter fra tre familier; Ålefamilien, havålene og sneppeålene, alle med èn art. Sneppeål - Nemichthys scolopaceus, i sneppeålfamilien er en sjelden dypvannsgjest i Sør-Norge. Den er meget tynn og halen ender i en pisk. Havål - Conger conger er en ren saltvannsart som finnes sporadisk fra Nordvestlandet og sørover. Enkeltobservasjoner er kjent nord til Lofoten. Havålen kan skilles fra den vanlige ålen - A. anguilla blant annet på det markerte overbittet og de relativt store øynene. Ryggfinnen hos havålen går helt fram til spissen av brystfinnene. Størrelsen hos hunner kan komme opp i hele 2 m og 65 kg.
 

Orden Laksefisker Salmoniformes
Som rene saltvannsarter i denne ordenen finner vi 3 arter i to familier langs norskekysten. Laksefamilien og gjeddefamilien er ikke representert her da norske arter i disse familiene regnes til ferskvannsfaunaen. I tillegg til vassildfamilien som er representert med to arter under, har vi loddefamilien med den pelagiske arten lodde - Mallotus villosus.
 

 

Orden Torskefisker Gadiformes
Langs norskekysten forekommer det 28 arter innen 3 familier; lysingfamilien - Merluccidae, skolestfamilien - Macrouridae, og torskefamilien - Gadidae. Felles for torskefiskene er at finnene mangler egentlige piggstråler, selv om noen arter har en stiv stråle som 1. finnestråle i 1. ryggfinne. Videre er bukfinnene, om de har noen, plassert foran brystfinnene. Av de 29 artene er de vanligste representert her. I skolestfamilien finnes 4 arter; isgalt - Macrourus berglax, skolest - Coryphaenoides rupestris, spiritist - Coelorhynchus coelorhynchus og småskjellet skolest - Malacocephalus laevis. Alle disse er dypvannsarter. I lysingfamilien forekommer det bare en art hos oss, mens de restrerende 23 arter av torskefiskene tilhører den velkjente torskefamilien. Følgende arter er ikke representert her; polartorsk - Boreogadus saida, Kolmule - Micromesistius poutassou, sølvtorsk - Gadiculus argenteus, theragra - Theragra finnmarchica, skjellbrosme - Phycis blennoides, blålange - Molva dypterygia, strandtangbrosme - Gaidropsarus mediterranus, tretrådet tangbrosme - Gaidropsarus vulgaris, firetrådet tangbrosme - Enchelyopus cimbrius, nordlig tangbrosme - Ciliata septentrionalis og sølvtangbrosme - Onogadus argentatus.
 

 

Orden Marulker Lophiiformes
Artene i denne familien hører i hovedsak hjemme i varme farvann. De aller fleste er bunnfisker med et relativt lavt aktivitetsnivå. Mye av tiden går med til å vente på at maten skal komme svømmende forbi munnåpningen . Mange av artene har omdannet 1. stråle i 1. ryggfinne til en fiskestang for å lokke til seg bytte med. Ved vår kyst har bare breiflabben i breiflabbfamilien - Lophiidae, fast tilholdssted. En annen art sargassoulke - Histrio histrio er en meget sjelden gjest som kommer drivende fra Sargassohavet.
 

 

Orden Dobbeltsugere      Gobiesociformes
Ordenen har tre familier hvorav bare èn familie; dobbeltsugerfamilien - Gobiesociformes, med èn art; dobbeltsuger. Familien har omlag 100 arter. De er små, med dråpeformet kropp. En kort ryggfinne som sitter ovenfor den korte gattfinnen. De har alle, som navnet antyder en godt utviklet sugeskive på buksiden like bak hodet.
 

 

Orden Nålefisker Sygnathiformes
Ordenen er representert med 7 arter i to familier ved norskekysten. Langt de fleste artene finnes i varmere havområder. Felles for artene er at de har en liten munn som sitter ytterst på en smal og lang snute. Trompetfisk - Macroramphosus scolopax, i trompetfiskfamilien er en sjelden gjest fra sydligere farvann. Mer alminnelig er de 6 andre artene som tilhører nålefiskfamilien - Sygnathidae. Felles for disse er den lange tynne kroppen med et utvendig panser av beinringer. Hos noen, kantnålene gir beinplatene kroppen et kantet utseende. Kantnålene er stive og bevegeligheten er sterkt nedsatt. Hos havnålene er huden tykkere, glatt og beinplatene skjult. Et særtrekk hos disse fiskene er evnen de har til å bevege hodet. Videre er øynene bevegelige uavhengige av hverandre. Byttet, som oftest et lite krepsdyr, suges bokstavlig talt inn i munnen på fisken.
 

 

Orden Stiklingfisker Gasterosteiformes
Ordenen har to familier, hvorav stingsildfamilien - Gasterosteidae er representert med trepigget stingsild - Gasterosteus aculeatus og tangstikling (under) ved vår kyst. Trepigget stingsild finnes både fersk, salt- og brakkvann langs hele kysten. Den tredje arten i norsk fauna; nipigget stingsild - Pungitius pungitius, er bare funnet noen få ganger i saltvann. Tangstikling er en ren saltvannsform.
 

 

Orden Ulkefisker      Scorpacniformes
Denne ordenen har en stort antall arter. Langs norskekysten finner man omkring 20 arter fordelt på 6 familier. Systematikken innen denne ordenen er ikke fastsatt, da man mangler sikre opplysninger om deres opphav. Vi finner 6 familier langs vår kyst. Uerfamilien - Scorpaenidae med uer - Sebastes marinus, snabeluer - Sebastes mentella og blåkjeft - Helicolenus dactylopterus, i tillegg til lusuer som er presentert her. I Knurrfamilien - Triglidae har de to artene presentert, fast tilhold hos oss. I tillegg er tre andre knurrarter observert som tilfeldige gjester. I Ulkefamilien - Cottidae, har vi 8 arter ved vår kyst. I tillegg til de tre som presenteres her er; tornulke - Icelus bicornuis, nordlig knurrulke - Triglops murrayi, glattulke - Gymnocanthus tricuspis, krokulke - Artediellus atlanticus og knurrulke - Triglops pingelii. Disse er små fisker som kan være vanskelig å skille fra hverandre. I paddeulkefamilien - Psychrolutidae, finner vi den nordlige arten paddeulke - Cottunculus microps. Panserulkefamilien - Agonidae, har artene panserulke (presentert her), og tiskjegg - Leptagonus decagonus. I Rognkjeks- og ringbukfamilien - Cyclopteridae, er det i tillegg til de tre artene som presenteres her, også 10 andre arter som tilhører vår fauna. I hovedsak opptrer disse nord for fastlandet, blant annet på Svalbard.
 

Orden Piggfinnefisker      Perciformes
Piggfinnefiskene er den største orden blant virveldyrene, med nærmere 8000 arter fordelt på 150 familier. Et så stort antall arter medfører nødvendigvis stor variasjon innen ordenen, og fellestrekkene er derfor få. Artene i denne ordenen har alle finner med piggstråler. Bukfinnene har hos de fleste èn piggstråle og fem eller færre bløtstråler. De fleste har to ryggfinner. Kroppsskjellene er som regel piggete. I saltvann ved norskekysten har vi representanter fra 28 familier. Her presenteres det arter fra 13 av familiene. For oversiktens skyld tas omtale av familiene etterhvert.

Taggmakrellfamilien      Carangidae
Artene i denne omfangsrike familien har to frie piggstråler i forkant av gattfinnen. I norske farvann er det bare èn art som opptrer regelmessig.
 

 

Berggyltfamilien     Labridae
De fleste artene i berggyltfamilien opptrer i varme farvann. Dette gjenspeiles også hos oss, hvor de seks artene alle har en sydlig utbredelse. De kalles gjerne leppefisker på grunn av de kraftige leppene. Munnen har solide tenner og kan krenges utover. Kroppen er noe langstrakt og flattrykt fra siden. Mange av artene i denne familien er fargerike, så også langs vår kyst. Tre av våre arter opptrer som pussefisk på andre fisk ved at de spiser ytre parasitter på andre fisker. Dette utnyttes i oppdrettsanlegg, hvor man kan sette ut gressgylt, grønngylt og bergnebb for å holde laksen fri for lakselus.
 

 

Fjesingfamilien      Trachinidae
I denne lille familien med 4 arter finnes det bare èn art hos oss.
 

 

Tangkvabbefamilien      Blenniidae
Av de 301 artene i denne familien hører de fleste hjemme i varme farvann. Hos oss har vi bare èn art.
 

 

Tangsprellfamilien      Pholididae
I motsetning til foregående familie, er de fleste artene i tangsprellfamilien hjemmehørende i kalde områder, for det meste i arktiske deler av Stillehavet. Hos oss har vi bare èn art.
 

 

Ålekvabbefamilien      Zoarcidae
I likhet med foregående familie, hører artene i denne familien til i kalde områder. Ålekvabbe- eller ålebrosmefamilein som den ofte kalles, har 15 arter i norske farvann. De aller fleste av disse har tilhold et stykke fra kysten på dypt vann, eller ved Svalbard/Jan Mayen. Fire arter finnes ved kysten av fastlandet. I tillegg til ålekvabbe disse finnes sørlig ålebrosme - Lycenchelys sarsii, og vanlig ålebrosme - Lycodes vahlii, på dyp større enn 150 m langs hele kysten. Nordlig ålebrosme - Lycodes rossi, har tilhold i Porsangerfjorden og har blitt fanget helt oppe på 10 m dyp.
 

 

Hornkvabbefamilien      Stichaeidae
Artene i denne familien er i hovedsak utbredt i det nordlige Stillehav. Hos oss er det bare èn art.
 

 

Steinbitfamilien      Anarhichadidae
Av de totalt 6 artene i denne familien, har vi 3 arter ved norskekysten. Felles for disse i hovedsak bunnlevende artene er den avlange kroppen og et stort hode med kraftige kjever og tenner. Av de 3 artene ved norskekysten er 2 representert her. Blåsteinbit - Anarchichas denticulatus, kan skilles fra disse to blant annet på den mørkt blåsvarte fargen. Den er også tykkere med lengre snute. Den oppholder seg på større dyp, fra 60-900 m.
 

 

Silfamilien      Ammodytidae
Familien omfatter 12 arter som lever på grunt vann ved kystene i Atlanterhavet, Stillehavet og Indiahavet. Hos oss forekommer 4 arter. Av disse er ikke glattsil - Gymnammodytes semisquamatus, og havsil - Ammodytes marinus, ikke representert her. Artene er vanskelig å skille fra hverandre.
 

 

Kutlingfamilien      Gobiidae
Dette er en stor familie med hele 800 arter. I Norge har vi 12 arter. De fleste er små, og lever på grunt vann, gjerne helt opp mot overflaten. Hode er hos de fleste relativt stort med høytsittende øyne. De fleste med store lepper. Den runde kroppen smalner jevnt av bakover. Alle europeiske kutlinger har to adskilte ryggfinner. Mange av artene er vanskelig å skille fra hverandre. Her er det tatt med seks av de vanligste norske artene. Ulkekutling - Lebetus scorpioides, Bergkutling - Pomatoschistus pictus, leirkutling - P. microps, mudderkutling - P. norvegicus, piggkutling - Buenia jeffreysii og spisshalet kutling - lesuerigobius friesii er ikke representert her.
 

 

Fløyfiskfamilien      Callionymidae
Omlag 40 arter totalt. I Norge har vi 3 arter, hvorav den vanligste; vanlig fløyfisk - Callionymus lyra, er representert her. De to andre artene; flekket fløyfisk - C. maculatus, og liten fløyfisk - C. reticulata, opptrer mer sporadisk.
 

 

Orden flyndrefisker     Pleuronectiformes
Denne karakteristiske ordenen av fisker har mer enn 600 arter verden over. Ved norskekysten er det 16 arter fordelt på 3 familier.

Varfamilien      Scophthalmidae
Fiskene i varfamilien er flatfisker med en sørlig utbredelse. Som en hovedregel kan man si at alle venstrevente flatfisker i nordatlantiske farvann tilhører varfamilien. Med venstrevent menes at begge øynene er plassert på venstre side av kroppen, mens høyresiden er blindside og vender ned mot bunnen. Av de omlag 210 marine artene innen denne familien finner vi 6 arter i norske farvann, hvorav de fire vanligste er representert her. Glassvar - Lepidorhombus whiffiagonis, er relativ sjelden og lever gjerne et stykke fra land på dyp større enn 50 m, nord til Lofoten. Tungevar - Arnoglossus laterna, tas en sjelden gang i fangster nord til Hordaland.
 
 

 

Flyndrefamilien      Pleuronectidae
Artene i denne familien er de vi til vanlig forbinder med flatfisk. Av de ca. 100 artene i denne familien forekommer 8 arter langs vår kyst. Dypsvannsarten blåkveite - Reinhardtitus hippoglossoides, er ikke representert her. De aller fleste i denne familien har øynene på høyre side av kroppen. Det kan dog være enkeltindivider som er venstrevente, men dette er sjeldent.

Tungefamilien      Soleidae
Av de ca. 120 artene i denne familien er det bare to registrerte arter i norske farvann. Den ene, glasstunge - Buglossidium luteum, er kun observert noen få ganger i Oslofjorden, men er ellers meget vanlig i sørlige deler av Nordsjøen. Den eneste alminnelige arten i denne familien hos oss, er tunge.

Frank Emil Moen er ansvarlig for innholdet i disse sidene. Utlagte undervannsfotografier er tatt av Frank Emil Moen og Erling Svensen. Skrevet og fotografisk materiale som presenteres på disse sidene kan bare brukes privat - jfr. lov om opphavsrett 1996