Underklasse Ophistobranchia     Bakgjellesnegler

Navnet til denne underklassen er uttrykk for gjellenes plassering bak hjerte. Noen få har et markert ytre skall, andre har et lite redusert skall som er innesluttet i bløtdelene, men langt de fleste mangler skall. Underklassen omfatter blant annet de vakre nakensneglene, sjøharer og vingesnegler. Orden Pyramidellomorpha ser ut som forgjellesnegler med et høyreist skall med vindinger og skallåpning. De mangler imidlertid lokk, er meget små (inntil 10 mm), og skilles fra forgjellesnegler på at den første vindingen (ved apex) er snodd motsatt vei av de resterende vindingene. Forgjellesneglene er alle hermafroditter, - alle individer har både hannlige og hunnlige kjønnsorgan. Ved paring mellom to slike hermafroditter vil utveksles det sæd gjensidig fra begge individene. De varierer i størrelse fra sandkorn størrelse, til ekstremt store sjøharer levende i det tropiske Stillehavet, med en våtvekt på opptil 2 kg. Langs norskekysten er det til nå registrert 164 arter, hvorav en nakensnegle (Onchidoris inconspicua) for første gang er registrert ved vår kyst under arbeidet med dette bokprosjektet.
 

Orden Gymnosomata     Skalløse vingesnegler

Sneglene i denne gruppen er frittsvømmende. De mangler både skall og lokk (operculum). Kroppen er sylinderformet. Foten har ofte to godt synlige ”vinger” som i hovedsak brukes til vertikal forflytning. To hodetentakler. Ved vår kyst har vi blant annet arten vingeåte; Clione limacina.

Clione limacina     Vingesnegl

Orden Aplysiomorpha
 

Dette er snegler som for det meste er planteetere, relativt store. Enkelte har skall, enten utvendig eller innvendig andre mangler skall. Sjøharene er inkludert i denne ordenen.
 

Aplysia punctata     Sjøhare

Orden Sacoglossa
 

Ordenen omfatter snegler med indre, ytre eller uten skall. Hodet mangler munntentakler, men har vanligvis et par hodetentakler (rhinophorer). De fleste er meget små, og beiter på alger på grunt vann. En art i denne orden er omtalt her.
 

Elysia viridis

Orden Pleurobranchomorpha
 

Sneglene i denne ordenen har indre, ytre eller mangler skall. Kappen er ofte hard som følge av kalkholdige spikler, og inneholder kjertler som skiller ut syre ved angrep av predatorer. Både med munntentakler og hodetentakler. Nesten alle er rovsnegler. En art presentert her.
 

Berthella plumula

Orden Nudibranchia     Nakensnegler
 
Sneglene i denne ordenen er kanskje de mest omtalte og avbildede av alle typer snegler. Grunnen er åpenbar. De fleste nakensneglene er vakkert farget, - trolig en mekanisme for å fortelle fienden om at ”spiser du meg, får du svi”. Dette er den største ordenen innen U.kl.bakgjellesnegler. Som navnet antyder mangler nakensneglene skall, - det latinske navnet betyr ”nakne gjeller”. Nakensneglene stammer i likhet med de andre bakgjellesneglene fra forgjellesneglene. De har imidlertid mistet både skall og operculum (lokk) i det voksne stadiet. Som larver har de skall. Alle nakensneglene er rovsnegler. De beiter på ulike fastsittende dyr; særlig hydroider (Hydroidea), mosdyr (Bryozoa), lærkoraller (Alcyonium) og svamp (Porifera). Ofte vil arter inne samme familie spise samme type organisme. Det er blant annet påvist at metamorfose (forvandling) med påfølgende bunnslåing av pelagiske larver, settes igang ved tilstedeværelse av bytteorganismer. De sneglene som lever av organismer med kort generasjonstid  (f.eks hydroider), har ofte flere generasjoner per år. Arter som lever på organismer som selv gjerne er flerårig, slik som svamper og dødningehånd (Alcyonium digitatum), lever gjerne i ett år eller mer.

Artsbestemmelse kan være vanskelig innen enkelte familier, men mange av sneglene har så karakteristiske fargetegninger, frynser, gjeller og tentakler at de lar seg bestemme ut fra et godt fotografi av arten in situ (på orginalstedet). Utformingen av de to vanligvis oppover rettede hodetentaklene (rhinophorer), sammen med gjellenes og frynsenes farger og utforming, nyttige når bestemmelse skjer ved hjelp av fotografier. Ofte kan organismetypen arten finnes på, være en god rettesnor for hvilken art man har. For bestemmelse av arter som er samlet inn uten preferanse til habitat, er det ofte nødvendig med studier av raspetungens (radula) tenner.

Paring mellom de hermafrodittiske nakensneglene skjer ved at to individer vender sin høyre side mot hverandre (69), slik at sæd kan utveksles mellom de på høyre side ansatte kjønnskjertler. Sæden oppbevares i sædbeholdere, før selve befruktningen skjer. Begge de parete individer vil med andre ord kunne legge egg. Den åpenbare fordelen med et slikt system er at alle kjønnsmodne individer av samme art kan reprodusere. Videre har sneglene mulighet til selvbefruktning, men dette er mindre vanlig. Siden generasjonstiden til nakensneglene er kort, observeres paring og eggklaser hyppig. Eggklasene, som er karakteristiske for arten, legges vanligvis på, eller rett ved siden av den organismetypen vedkommende art beiter på. Hos de fleste artene klekkes det planktoniske skallbærende veligerlarver som siden bunnslår ved tilstedeværelse av byttedyr. Skallet til veligerlarven avsnøres ved metamorfosen til juvenil snegle. Nakensneglene deles videre inn i fire underordener; Dendronotacea, Doridacea, Arminacea og Aeolidacea.
 

Underorden Dendronotacea
 

Avlange snegler med laterale gjeller (plassert på kroppssiden), som vanligvis er parvise. De fleste spiser bløtkoraller, sjøanemoner eller hydroider. De fleste artene har slire rundt basis av rhinophorer.
 

Tritonia hombergi	Dendronotus frondosus
Doto coronata	Doto fragilis

Underorden Doridacea
 

Artene i denne under ordenen kjennetegnes ved at de alle har gjellene plassert i en rosett rundt anus på ryggens bakside. De fleste spiser mosdyr (Bryozoa), sjøpunger (Ascidiacea) eller svamp (porifera). Unntaksvis annen føde (f.eks rur – Balanus).
 

Goniodoris nodosa	Adalaria proxima	Onchidoris bilamellata
Onchidoris inconspicua	Onchidoris muricata	Diaphorodoris luteocincta
Polycera quadrilineata	Limacia clavigera	Cadlina laevis
Archidoris pseudoargus	Discodoris planata	Jorunna tomentosa

Underorden Arminacea

Dette er den minste av under ordenen hvor sneglene er utelukket fra de andre under ordener, ikke på grunn av, men  snarere i mangel av en karakteristisk bygning. De varierer ned andre ord i bygning og fasong. De har enten sidestilte gjeller (som hos Dendronotacea), gjeller i mellomrommet som dannes mellom kappen (ryggsiden) og foten, eller cerata (frynser som hos Aeolidacea) som dog mangler neslesekker i tuppen (omtales under Aeolidiacea). Bare 3 arter ved norskekysten, hvorav en omtales her.
 
 

Janolus cristatus

Under orden Aeolidiacea
 

Det store antall arter i denne ordene er langstrakte, lett bevegelige nakensnegler, med et større antall frynser (cerata) på ryggsiden. Frynsene har neslesekker som oppbevarer intakte nesleceller fra nesledyret den har spist. Neslecellene passerer med andre ord tarmsystemet uten å bli avfyrt, noe som bidrar til å beskytte den ellers hjelpeløse sneglen mot bytteetere. De er ofte trukket i skarpe farger, for å gi eventuelle bytteetere beskjed om dette. De aller fleste artene langs norskekysten har hydroider på menyen, mens ett fåtall tar for seg av sjøanemoner.

	Coryphella verrucosa	Coryphella lineata
Flabellina pellucida	Flabellina pedata	Cuthona viridis
Eubranchus farrani	Facellina bostoniensis	Aeolidia papillosa