Elysia viridis 

 
Foto: Erling Svensen
En liten, men meget vakker bakgjellesnegl. 

Et eiendommelig trekk ved denne sneglen er at kloroplastene (klorofyllholdige celleorganeller) fra algen den beiter på, ikke blir brutt ned i sneglens fordøyelsessystem, men fortsetter sin fotosyntese i sneglens ytre cellelag. Sneglen får således karbohydrater fra de kloroplastenes fotosyntese!

  • Utbredelse: Utbredt i store deler av nordøstlige Atlanterhav. Middelhavet. Norskekysten nord til Helgelandskysten.

  • Beskrivelse: En liten, men meget vakker bakgjellesnegl. Inntil 45 mm lang, men vanligvis betydelig mindre ved vår kyst. Den mangler skall. Foten brettes ut i tynne brede folder (parapodier) som strekker seg nesten i hele sneglens lengde. Parapodiene kan være foldet ut til siden, eller foldet over ryggsiden. Fargen varierer ut fra hvilken alge den spiser; ofte skarp grønn, men også brune eller røde, - nesten svarte varianter er vanlige. Vanligvis med briljante blå, grønne og røde flekker i kanten på parapodiene. 

  • Levested: På grunt vann på alger. Særlig vanlig på grønnalgene pollpryd (Codium fragile), og grønndusk (Cladophora rupestris). Finnes også i fjærepytter (littoralbasseng).

  • Biologi: Et eiendommelig trekk ved denne sneglen er at kloroplastene (klorofyllholdige celleorganeller) fra algen den beiter på, ikke blir brutt ned i sneglens fordøyelsessystem, men fortsetter sin fotosyntese i sneglens ytre cellelag. Sneglen får således karbohydrater fra de kloroplastenes fotosyntese!

Frank Emil Moen er ansvarlig for innholdet i disse sidene. Utlagte undervannsfotografier er tatt av Frank Emil Moen og Erling Svensen. Skrevet og fotografisk materiale som presenteres på disse sidene kan bare brukes privat - jfr. lov om opphavsrett 1996