Elysia viridis 

Foto: Erling Svensen

En liten, men meget vakker bakgjellesnegl.  Et eiendommelig trekk ved denne sneglen er at kloroplastene (klorofyllholdige celleorganeller) fra algen den beiter på, ikke blir brutt ned i sneglens fordøyelsessystem, men fortsetter sin fotosyntese i sneglens ytre cellelag. Sneglen får således karbohydrater fra de kloroplastenes fotosyntese!

• Utbredelse: Utbredt i store deler av nordøstlige Atlanterhav. Middelhavet. Norskekysten nord til Helgelandskysten.
  
  
• Beskrivelse: En liten, men meget vakker bakgjellesnegl. Inntil 45 mm lang, men vanligvis betydelig mindre ved vår kyst. Den mangler skall. Foten brettes ut i tynne brede folder (parapodier) som strekker seg nesten i hele sneglens lengde. Parapodiene kan være foldet ut til siden, eller foldet over ryggsiden. Fargen varierer ut fra hvilken alge den spiser; ofte skarp grønn, men også brune eller røde, - nesten svarte varianter er vanlige. Vanligvis med briljante blå, grønne og røde flekker i kanten på parapodiene. 
  
  
• Levested: På grunt vann på alger. Særlig vanlig på grønnalgene pollpryd (Codium fragile), og grønndusk (Cladophora rupestris). Finnes også i fjærepytter (littoralbasseng).
  
  
• Biologi: Et eiendommelig trekk ved denne sneglen er at kloroplastene (klorofyllholdige celleorganeller) fra algen den beiter på, ikke blir brutt ned i sneglens fordøyelsessystem, men fortsetter sin fotosyntese i sneglens ytre cellelag. Sneglen får således karbohydrater fra de kloroplastenes fotosyntese!