Et spesielt trekk ved hvittingen er at yngelen søker ly i
brennmaneter. Fra den er 12 mm til den er 5 -10 cm holder den seg til en
brennmanet, før den søker ned mot bunnen.
Utbredelse: Svartehavet og nordøstlige Middelhav. I Atlanteren
fra Gibraltar til Barentshavet. Island. Hele norskkysten, men vanligst
nord til Stadt.
Beskrivelse: Slank, overbitt torskefisk med tilspisset snute. Mørk
flekk ved basis av brystfinnen. Sidelinjen er bare svakt buet over brystfinnen.
Voksne individer mangler skjeggtråd. Ryggsiden er svakt brunlig.
Ellers sølvglinsende, med hvit buk. Ytterste del av buk- og ryggfinner
danner en hvit kant. Ved norskekysten kan hvittingen bli opptil 55 cm.
Levested: Hvittingen er en bunnfisk som trives på sand- og
mudderbunn fra 10-200 m.
Biologi: Gytingen foregår fra januar til juli, med størst
aktivitet i mars-april. Da samler hvittingen seg i store stimer i bl.a
nordlige delen av Nordsjøen og i Skagerrak. Både egg og larver
er pelagiske, de flyter fritt i vannmassene. Et spesielt trekk ved hvittingen
er at yngelen søker ly i brennmaneter. Fra den er 12 mm til den
er 5 -10 cm holder den seg til en brennmanet, før den søker
ned mot bunnen.
Nytteverdi: Kjøttet regnes som en delikatesse og kalles havets
kylling. Arten fiskes i moderate mengder i Nordsjøen. I Norge landes
det lite av denne fisken. Kjøttet har kort holdbarhet. Hvittingen
er p.g.a det velsmakende kjøttet ettertraktet av sportsfiskere.
Frank Emil Moen er ansvarlig for innholdet i disse
sidene. Utlagte undervannsfotografier er tatt av Frank Emil Moen og Erling
Svensen. Skrevet og fotografisk materiale som presenteres på
disse sidene kan bare brukes privat - jfr. lov om opphavsrett 1996
Send meg en e-post hvis du har meninger om disse sidene, nyttig informasjon,
eller annet.... frank.emil.moen@kystnett.no
....på forhånd takk