Berggylt      Labrus bergylta

Foto E. Svensen

Berggylten er den største av våre leppefisker. Legg merke til den kraftige og fremskutte snuten. Fargen er lys brun med rødbrun marmorering og innslag av blått.

• Utbredelse: Fra Marokko til Norge. Hos oss er den vanlig nord til Hordaland. Mer sparsom videre nordover til Sør-Trøndelag.
  
  
• Beskrivelse: Dette er den største av våre leppefisker. Kroppsformen er kraftig, med stor høyde i forhold til lengden. Store eksemplarer blir opptil 3,5 kg og 60 cm lang og kan ikke forveksles med andre arter hos oss. Små individer kan forveksles med andre leppefisker, men kjennes på at de har 3 pigger i gattfinnen, mens de andre har 5-6 pigger. Ryggfinnen har 19-20 piggstråler og 9-11 bløtstråler. Den har 41-47 skjell langs sidelinjen. Store eksemplarer har en forhøyning på oversiden av snuten. Fargen varierer, med betydelig marmorering i brunt. Opptil 25 år.
  
  
• Levested: Om sommeren er dette en meget vanlig art i tarebeltet i den ytre skjærgård. Om vinteren trekker den ned på dypere vann. Ned til 200 m.
  
  
• Biologi: Gytingen foregår om sommeren. I likhet med de andre leppefiskene holder hannene revir og bygger reir av algefragmenter som veves sammen ved hjelp av utsondret slim. Hunnen gyter opptil 1300 egg som klekkes etter 8-12 døgn avhengig av temperaturen. I likhet med blåstålen - Labrus bimaculatus, er også berggylten hermafroditt. Alle larver utvikler seg først til hunner. Ved 5-6 års alderen blir de fleste kjønnsmodne hunner. Noen få blir da hanner. Når de kjønnsmodne hunnene har blitt 10-14 år gamle skifter de kjønn og blir hanner. Så godt som all fisk over 40 cm er hanner. Føden består av ulike skalldyr som muslinger, snegler og krepsdyr.
  
  
• Nytteverdi: Kjøttet er høyt verdsatt av mange ganer. Sportsfiske etter arten på de ytterste holmer, ved bruk av bambusstenger og agn, var lenge populært. Gabriel Scott har skrevet følgende vers om berggylta; «Berggylten er heller ikke spøg om end udsat for kvindfolkets klandring. En steger han helst med litet grand løg eller spiser han sprengt til forandring. Som suppefisk er han serdeles fin, og hodet smager som sylte- ja, var det ikke for kvindfolkets grin, så åd en mer berggylte.»