Kveite       Hippoglossus hippoglossus

Foto E. Svensen

Kveita er den største beinfisken med fast tilholdssted i Nord-Atlanteren. Hunnene kan bli over 3,5 m lange og veie nærmere 300 kg. Hannene blir opptil 50 kg. Alderen kan bli mer enn 50 år. Dette er et ungt individ.

• Utbredelse: På begge sider av Nord-Atlanteren. I øst finnes den fra Biscaya nordover til nordishavet, rundt Grønland, Island, Spitsbergen og Novaja Zemlja. Finnes lengst vest i Østersjøen. Hos oss finnes den langs hele kysten.
  
  
• Beskrivelse: Denne kjempen av en flatfisk kjennes på størrelsen, den langstrakte kroppen, og den relativt store munnen. Den er høyrevent. Øyesiden er som regel mørk, men yngre individer kan være lyse med mørkere flekker. Blinsiden er hvit. Har gattpigg. Kan skilles fra blåkveite - Reinhardtius hippoglossoides, på at sidelinjen går i en høy, slak bue over brystfinnen. Blåkveitas blinside er mørk. Små kveiter kan forveksles med gapeflyndre - Hippoglossoides platessoides, men kan skilles fra disse på halens utforming. Kveitas hale er tverr eller svakt konkav i enden, mens gapeflyndras hale er trukket ut i en buet spiss. Kveita er den største beinfisken med fast tilholdssted i Nord-Atlanteren. Hunnene kan bli over 3,5 m lange og veie nærmere 300 kg. Hannene blir opptil 50 kg. Alderen kan bli mer enn 50 år.
  
  
• Levested: Yngre, små individer av kveita har tilhold på grunt vann langs kysten. De store individene finnes normalt på dypt vann fra 300-2000 m dyp. I motsetning til de fleste andre flatfisker er den en ypperlig svømmer som gjerne svømmer på jakt i de frie vannmasser. Bunntypene varierer. Temperaturen bør ikke komme over 10°C eller under frysepunktet.
  
  
• Biologi: Kveita gyter på dypt vann, langs norskekysten mellom 300-700 m. Gytingen foregår på senvinteren. Selv om gytingen skjer på dypt vann så flyter de befruktede eggene opp mot overflaten så snart de er gytt. Klekkingen skjer etter 9-16 døgn, og yngelen lever pelagisk til de er 45-70 mm lange. De yngste fiskene lever på hardbunn langs kysten i hovedsak på 20-40 m dyp til de er omlag to år gamle. De er da ca. 20-30 cm lange. Selv om de store kveitene i hovedsak er å treffe på dypt vann, er en og annen storkveite fanget helt oppe på grunna. Føden består i tillegg av ulike bunnlevende organismer, også for en stor del av ulik fisk som gjerne fanges i de frie vannmasser. 
  
  
• Nytteverdi: Kanskje den fisken som til alle tider har vært høyest verdsatt her oppe i nord. Kjøttet er hvitt, fast og meget velsmakende. Prisen har alltid vært høy. I Sør-Norge kalles kveita ofte for Hellefisk, av «heilagr fisk», hellig fisk. Den kunne spises i fastetiden. Grunnet den lange tiden det tar før kveita er kjønnsmoden (vanligvis 12-13 år) er bestanden særlig utsatt for overfiske. I dag er bestanden såpass beskjeden at den spiller liten økonomisk rolle for fiskeriene. Man jobber nå med utvikling av kommersiell oppdrett av arten.

Frank Emil Moen er ansvarlig for innholdet i disse sidene. Utlagte undervannsfotografier er tatt av Frank Emil Moen og Erling Svensen. Skrevet og fotografisk materiale som presenteres på disse sidene kan bare brukes privat - jfr. lov om opphavsrett 1996 Send meg en e-post hvis du har meninger om disse sidene, nyttig informasjon, eller annet.... frank.emil.moen@kystnett.no ....på forhånd takk