Kveita er den største beinfisken med fast tilholdssted i
Nord-Atlanteren. Hunnene kan bli over 3,5 m lange og veie nærmere
300 kg. Hannene blir opptil 50 kg. Alderen kan bli mer enn 50 år.
Dette er et ungt individ.
Utbredelse: På begge sider av Nord-Atlanteren. I øst
finnes den fra Biscaya nordover til nordishavet, rundt Grønland,
Island, Spitsbergen og Novaja Zemlja. Finnes lengst vest i Østersjøen.
Hos oss finnes den langs hele kysten.
Beskrivelse: Denne kjempen av en flatfisk kjennes på størrelsen,
den langstrakte kroppen, og den relativt store munnen. Den er høyrevent.
Øyesiden er som regel mørk, men yngre individer kan være
lyse med mørkere flekker. Blinsiden er hvit. Har gattpigg. Kan skilles
fra blåkveite - Reinhardtius hippoglossoides, på
at sidelinjen går i en høy, slak bue over brystfinnen. Blåkveitas
blinside er mørk. Små kveiter kan forveksles med gapeflyndre
- Hippoglossoides platessoides, men kan skilles fra disse på
halens utforming. Kveitas hale er tverr eller svakt konkav i enden, mens
gapeflyndras hale er trukket ut i en buet spiss. Kveita er den største
beinfisken med fast tilholdssted i Nord-Atlanteren. Hunnene kan bli over
3,5 m lange og veie nærmere 300 kg. Hannene blir opptil 50 kg. Alderen
kan bli mer enn 50 år.
Levested: Yngre, små individer av kveita har tilhold på
grunt vann langs kysten. De store individene finnes normalt på dypt
vann fra 300-2000 m dyp. I motsetning til de fleste andre flatfisker er
den en ypperlig svømmer som gjerne svømmer på jakt
i de frie vannmasser. Bunntypene varierer. Temperaturen bør ikke
komme over 10°C eller under frysepunktet.
Biologi: Kveita gyter på dypt vann, langs norskekysten mellom
300-700 m. Gytingen foregår på senvinteren. Selv om gytingen
skjer på dypt vann så flyter de befruktede eggene opp mot overflaten
så snart de er gytt. Klekkingen skjer etter 9-16 døgn, og
yngelen lever pelagisk til de er 45-70 mm lange. De yngste fiskene lever
på hardbunn langs kysten i hovedsak på 20-40 m dyp til de er
omlag to år gamle. De er da ca. 20-30 cm lange. Selv om de store
kveitene i hovedsak er å treffe på dypt vann, er en og annen
storkveite fanget helt oppe på grunna. Føden består
i tillegg av ulike bunnlevende organismer, også for en stor del av
ulik fisk som gjerne fanges i de frie vannmasser.
Nytteverdi: Kanskje den fisken som til alle tider har vært
høyest verdsatt her oppe i nord. Kjøttet er hvitt, fast og
meget velsmakende. Prisen har alltid vært høy. I Sør-Norge
kalles kveita ofte for Hellefisk, av «heilagr fisk», hellig
fisk. Den kunne spises i fastetiden. Grunnet den lange tiden det tar før
kveita er kjønnsmoden (vanligvis 12-13 år) er bestanden særlig
utsatt for overfiske. I dag er bestanden såpass beskjeden at den
spiller liten økonomisk rolle for fiskeriene. Man jobber nå
med utvikling av kommersiell oppdrett av arten.
Frank Emil Moen er ansvarlig for innholdet i disse
sidene. Utlagte undervannsfotografier er tatt av Frank Emil Moen og Erling
Svensen. Skrevet og fotografisk materiale som presenteres på
disse sidene kan bare brukes privat - jfr. lov om opphavsrett 1996
Send meg en e-post hvis du har meninger om disse sidene, nyttig informasjon,
eller annet.... frank.emil.moen@kystnett.no
....på forhånd takk