Prospekt   Forord   Vitenskapelig indeks   Norsk indeks   Etterord og takk
Litteraturliste  Ordforklaringer   Hjem
 
Frank Emil Moen & Erling Svensen
DYRELIV I HAVET
- Håndbok i Norsk Marin Fauna - 
544 sider                      KOM forlag                   ~1000 bilder
 

Forord
av Hans Christian Alsvik (NRK)

Selv om sannhetsgehalten ikke er ubetydelig i den gamle klisjeen "Norge er et fjell-land", så er kanskje Norge aller helst et havland. De første nordmenn holdt selvfølgelig til ved havet. Den blå åkeren var lenge mye viktigere enn den grønne. Likevel har svært mange av oss vært merkelig lite opptatt av hav og kyst. Se nå bare på kulturbevarere som museumsfolk. Fant de noen gamle hus i en avdal, dukket det fort opp en plan om et storslagent bygdetun. I mellomtiden tærte vind og vær på nesten alt som kystkultur het uten at andre enn noen få private entusiaster brydde seg om det. Går vi til folkeminnesamlerne, så holdt de seg helst til innlandsbygdene på samlerferdene sine, helt til det nesten var for sent å finne virkelig gammelt tradisjonsstoff langs kysten. Slik var det enten de sanket sagn, eventyr, viser eller annen musikk. Og om vi ser på hva havlandet Norge har tatt vare på av natur, så viser navnene alene hva vi fant det verdt å verne. Nesten alle som en heter nasjonalparkene noe med dal, mo, mark, li, fjell eller vidde, og slett ikke noe med fjord, hav, kyst eller dyp. 
Men for mange av oss var det kysten, holmene, skjærene, øyene, fjæra, langgrunna og den plutselige marebakken mot dypet som representerte eventyret. På skjellsandhvite strender bygde vi borger med tårn og vollgraver eller anla storslåtte gårdsbruk der skjellene var både hester, sauer, geiter, kyr, griser, høns, hunder og mer til. I robåt eller på flåter stevnet vi på erobringstokt mot fremmede kongeriker i form av grønne øyer der bare måse og tjeld var noenlunde fastboende. 
Ruvende lastebåter eller elegante cruiseskip i langsomt sigende silhuett mot rødmende kveldshimmel tente lengsel og utferdstrang i oss, men aller mest var det kanskje den forunderlige rikdommen i det salte og evig bevegelige element som fascinerte. Vi kunne få glimt av denne rikdommen når vi iakttok en eremittkreps som krumbøyd skiftet hus, eller når vi så fjæremakkens utallige spiralsnodde sandhauger utover storfjæra. 
Først bare med en bøyd knappenål og siden med en skikkelig svenske-pilk i enden av snøret kunne vi hale i land noe av rikdommen og koke den, i en rusten blikkboks eller en sotete gryte over et rekvedbål i fjæra. En sjelden gang var det eventyret selv vi fikk opp i båten, ei kveite på noen titalls kilo kanskje; andre ganger en merksnodig skapning med et misbilligende grin som knurret når den traff tiljene. Og det var mye, mye mer der nede, ukjente skapninger fra en annen verden. De kunne ligne blomster eller insekter, fuglefjær eller edderkopper, men hva de het og hva de var, hvem visste vel det? 
Denne boka kan fortelle oss svært mye av det vi ikke visste eller vet, og den kan vise oss det i en imponerende samling fotografier. Når du har den i hånden og begynner å bla, forstår du med ett at du har savnet den hele tiden, og at du kan få bruk for den. Hele tiden. 

      Drammen, våren 1999 
      Hans Chr. Alsvik 
 
 

 
 
Frank Emil Moen er ansvarlig for innholdet i disse sidene. Utlagte undervannsfotografier er tatt av Frank Emil Moen og Erling Svensen. Skrevet og fotografisk materiale som presenteres på disse sidene kan bare brukes privat - jfr. lov om opphavsrett 1996 Send meg en e-post hvis du har meninger om disse sidene, nyttig informasjon, eller annet.... frank.emil.moen@marinbi.com ....på forhånd takk