| Fotografens
etterord
Det hele startet for snart 25 år siden. Livet i fjæra har
fascinert meg siden jeg som liten gutt var sammen med mine foreldre på
og ved sjøen. Å kunne rote ned mellom tang og tare og kikke
etter smådyr har alltid interessert meg. Livet er så mangt,
og en liten krabbe eller musling føltes mer spennende å utforske
enn smådyra på landjorda.
Etter hvert som jeg ble eldre ble suget etter også å få
kikke på dyra som befant seg mer enn en halvmeter under overflata
større. Dykkekurs var tingen. Arnold Thomassen på Egerøy
Fyr hadde siden jeg møtte ham som liten gutt dykket. Det så
utrolig spennende og fascinerende ut. Bjørn Vigrestad og jeg selv
hev oss på et dykkekurs, og snart var vi de stolte eiere av dykkebevis.
Jeg kunne starte på den store oppdagelsesreisen ned i det ukjente
element.
Snart ble jeg oppmerksom på at noe manglet. Dokumentasjon over
hva jeg så, og mangelen på å kunne forklare dette for
andre, meldte seg raskt. Thor Petter Rasmussen hadde allerede begynt å
fotografere livet der nede. Jeg kjøpte et brukt kamera av ham, og
oppdaget raskt at det ikke var noen enkel affære å stille blender,
tid og betjene et kamera med tykke hansker. Det vanskeligste var allikevel
fotopærene som skulle finnes fram og settes pent i holderen på
blitzen. I tillegg hadde de positiv oppdrift, så forbruket ble stort.
Men - utviklingen gikk framover. Etter 15 år med Nikonos-systemet
overtalte samme Thor Petter meg til å anskaffe et hus til et speilreflekskamera.
Huset jeg bestemte meg for var Subal, og etter en egenimport fra produsenten
i Østerrike var jeg igjen klar. Det ble en ny verden. Det at
25 - 30 bilder av en film på 36 ble av god kvalitet, var en fantastisk
framgang. Jeg kunne for første gang se motivet gjennom søkeren,
og TTL-systemet ordnet eksponeringen. I tillegg fikk jeg mulighet til å
velge utsnittet selv ved macro-fotografering. Før måtte jeg
velge på forhånd hvor store dyr jeg ønsket å ta
bilde av. Dette er nå passé. |
Utviklingen innen fotoutstyr for undervannsbruk
eksploderte på begynnelsen av 90-tallet. Kvaliteten er fantastisk
og mulighetene mange. Men det kreves ennå mye av både fotograf
og utstyr for å få gode bilder.For det første skal man
ha på seg ca. 50 kg dykkerutstyr. I tillegg må man mestre dykkingen
på en slik måte at det meste går av seg selv. Deretter
skal man forstå og kunne utnytte et fotosystem og betjene dette med
tykke hansker. Man skal beherske lyssetting, kunne måle lyset og
stille inn tid/blender, kommunisere med dykkemakker med fingerspråket
og få denne i posisjon i bildet. Og - det viktigste av alt - ikke
bevege seg slik at man virvler opp partikler som vil forårsake “snø”
på bildet. Når vi finner et godt motiv må vi i tillegg
beherske oss da vi KUN har 36 bilder til disposisjon per dykk. Det er viktig
at vi ikke er tomme for film når det virkelig gode motivet, eller
en sjelden art dukker opp.
Ved makrofotografering er det viktig å ha god kjennskap til artene.
Hvor de lever, hvordan de oppfører seg, hva de spiser osv. Biologien
kommer naturlig for en undervannsfotograf som fotograferer dyrelivet. Dette
er nok min sterkeste side, og denne interessen har vokst og vokst. Da jeg
for noen år siden traff bokas forfatter, Frank Emil Moen, var det
av felles interesse at vi begynte å snakke om mulighetene for å
gi ut en bok som tok for seg noe av det fantastiske dyrelivet langs norskekysten.
Boka har blitt arbeidet fram gjennom fire år. Den har åpnet
øynene mine enda mer for hva som finnes. Arter jeg ikke visste om
har dukket fram fra bildearkivet, eller blitt oppdaget under ett av mine
mange dykk.
Jeg håper at denne boka kan være med på å åpne
øynene til dykkere både i inn- og utland. Dykking bør
ikke bare bestå av skipsvrak og store fisker. Ved å studere
alle de fascinerende små dyra som svømmer eller kryper rundt
overalt vil dykkeopplevelsen bli større - garantert!
Erling Svensen, mars 1999
|
| Forfatterens
etterord
Havet har alltid fascinert meg. Jeg vokste opp på indre Østlandet,
men har (heldigvis) "all" slekt ved sjøen. Det ble derfor sommerferiene
hos besteforeldrene mine i Steigen og i Vesterålen som tente interessen
for sjøens mysterier. Sommerferiene ble, fra jeg var liten
gutt, tilbrakt i robåten og nede mellom fjæresteinene. Etter
gjennomført realfagslinje ved Sortland videregående skole
ble det klart at det var marinbiolog jeg ville bli. Studiene ved universitetet
i Trondheim tok til. Først da tok jeg dykkersertifikat. Det tok
ikke lang tid før behovet for dokumentering av livet i havet meldte
seg - og undervannsfotograferingen tok til. Underveis i studiene ble det
klart for meg at ei god bok som er noenlunde dekkende for dyrelivet i havet
ved vår kyst manglet. Det som fantes av bøker var for en stor
del oppslagsbøker med strektegninger. De som har brukt disse bøkene,
enten det er i undervisning, i arbeid eller av ren nysgjerrighet, har trolig
oppdaget hvor vanskelig det ofte er å bestemme funn ut fra slike
tegninger. Da jeg tok meg jobb i Egersund visste jeg at Erling Svensen
befant seg i byen. Han var ikke vanskelig å be - en utgivelse av
bildene i bokform var langt framme i bevisstheten. Og da var det bare å
sette i gang.
Det er gjort imponerende mye godt arbeid i de verk som har blitt brukt
for å skrive denne boka. Jeg er særlig imponert over arbeidet
til forskere som jobbet på 1800 - og tidlig 1900 - tallet. Disse
viet store deler av sin forskningsinnsats (og fritid) til omfattende og
grundige undersøkelser av dyrelivet i havet. |
Fortsatt er en rekke bøker som ble skrevet
tidlig på 1900 - tallet de mest omfattende og nøyaktige bøkene
på markedet (bl.a. bøker i serien Danmarks fauna - se litteraturlista).
Når vi befatter oss med dyr som lever i et vanskelig tilgjengelig
miljø, og skal føre i pennen deres geografiske utbredelse,
dybdeutbredelse, størrelse, fargenyanser, levested og levesett,
må det nødvendigvis bli mange "usikre" opplysninger. Det er
derfor "sikkert" at det forekommer feilaktige opplysninger også i
denne boka. Kildene oppgir ofte ulike og til dels motstridende opplysninger
om samme art. Hovedgrunnen er rett og slett at det fortsatt er mye vi ikke
vet. Oppgitte farger ser av og til ut til å være basert på
dyret slik det observeres på land, eller under konservering. Vi opplever
også at den oppgitte dybdeutbredelsen til en rekke arter er unøyaktig.
Vi har observert og fotografert en rekke arter som i følge litteraturen
ikke finnes på "dykkbare" dyp. Vi ser også arter som oppgis
å være sjeldne - på "annethvert" dykk. Ta derfor ikke
alle opplysninger i denne boka som "god fisk", hvis dine observasjoner
tilsier noe annet. Send heller en e-post (se tekstboks) om det du har registrert,
og bidra dermed til at nye opplysninger om livet i havet blir gjort kjent.
Med undervisningspraksis både fra grunnskole, videregående
skole og universitet, har jeg lagt vekt på at boka skal være
et nyttig hjelpemiddel, særlig i forbindelse med feltundervisning
ved sjøen, i alle skoleslag. Jeg håper at leseren får
god nytte og hygge av boka.
Frank Emil Moen, mars 1999 |
| Takk!
Det er dykking, fotografering og studier over en 20 - årsperiode
som har bidratt til å forme innholdet mellom permene i denne boka.
Det å følge en undervannsfotograf under et dykk er en prøvelse.
Enda verre er det å følge biologi-interesserte undervannsfotografer
som fokuserer på dyr som knapt er synlige, og neppe interessante
for en gjennomsnittlig sportsdykker. Vi skylder derfor alle dykkepartnere
opp gjennom årene en stor takk. Spesielt takker vi Rudolf Svensen
som har vært en viktig støttespiller under planlegging og
utføring av krevende dykking. Vi vil også takke ham og de
andre fotografene som har bidratt med bilder til boka.
Under utarbeidelsen av boka ble det tidlig klart at det var ønskelig
å presentere et innhold og en form som kunne forsvares på et
høyt faglig nivå. Det har derfor vært et betydelig behov
for konsultasjoner med spesialister i inn- og utland. Spesielt skylder
vi førsteamanuensis Torleiv Brattegard ved Institutt for fiskeri-
og marinbiologi ved Universitetet i Bergen en stor takk for faglig korrekturlesing
og konstruktive innspill. Vi takker også andre fagpersoner som har
bidratt med innspill på manuskriptet eller hjulpet til med artsbestemmelser.
Den ortografiske korrekturen er lest av lektor Knut Pettersen, som etter
endt gjennomlesning ønsker å ta dykkersertifikat! Takk for
godt samarbeid. |
Ser vi bort fra trykking og innbinding, er denne
boka helt og holdent laget av fotograf/forfatter. Det hadde ikke vært
mulig uten tilgang på grafisk datautstyr av høy kvalitet.
Vi skylder Dalane Tidende i Egersund en stor takk for at avisen har stilt
dette utstyret til fri disposisjon. Likeledes vil vi takke de ansatte i
avisen som velvillig har hjulpet oss underveis.
Svein Gran ved KOM forlag i Kristiansund har vært forlagets representant
i dette prosjektet. Vi takker for konstruktivt og godt samarbeid.
Mest av alt skylder vi våre familier en varm takk. De har holdt
ut med oss til tross for lengre perioder med stort fysisk og/eller åndelig
fravær.
| En genuin interesse for naturen kommer ikke av seg selv. Vi formes
av vårt opphav - og former våre etterkommere. I en tid hvor
mennesket driver rovdrift på naturen, er det å opplyse og inspirere
barn særlig viktig. Vi vil på forhånd takke alle foreldre,
barnehageansatte, lærere og andre som tar boka i bruk for å
opplyse og bidra til at barn og unge lar seg fascinere av livet under havoverflata.
Dere bidrar til at bevisstheten om og respekten for havet og naturen øker! |
|
|