Det hele startet for snart 25 år siden. Livet i fjæra har fascinert meg siden jeg som liten gutt var sammen med mine foreldre på og ved sjøen. Å kunne rote ned mellom tang og tare og kikke etter smådyr har alltid interessert meg. Livet er så mangt, og en liten krabbe eller musling føltes mer spennende å utforske enn smådyra på landjorda. 
Etter hvert som jeg ble eldre ble suget etter også å få kikke på dyra som befant seg mer enn en halvmeter under overflata større. Dykkekurs var tingen. Arnold Thomassen på Egerøy Fyr hadde siden jeg møtte ham som liten gutt dykket. Det så utrolig spennende og fascinerende ut. Bjørn Vigrestad og jeg selv hev oss på et dykkekurs, og snart var vi de stolte eiere av dykkebevis. Jeg kunne starte på den store oppdagelsesreisen ned i det ukjente element. 
Snart ble jeg oppmerksom på at noe manglet. Dokumentasjon over hva jeg så, og mangelen på å kunne forklare dette for andre, meldte seg raskt. Thor Petter Rasmussen hadde allerede begynt å fotografere livet der nede. Jeg kjøpte et brukt kamera av ham, og oppdaget raskt at det ikke var noen enkel affære å stille blender, tid og betjene et kamera med tykke hansker. Det vanskeligste var allikevel fotopærene som skulle finnes fram og settes pent i holderen på blitzen. I tillegg hadde de positiv oppdrift, så forbruket ble stort. 
Men - utviklingen gikk framover. Etter 15 år med Nikonos-systemet overtalte samme Thor Petter meg til å anskaffe et hus til et speilreflekskamera. Huset jeg bestemte meg for var Subal, og etter en egenimport fra produsenten i Østerrike var jeg igjen klar. Det ble en ny verden. Det at  25 - 30 bilder av en film på 36 ble av god kvalitet, var en fantastisk framgang. Jeg kunne for første gang se motivet gjennom søkeren, og TTL-systemet ordnet eksponeringen. I tillegg fikk jeg mulighet til å velge utsnittet selv ved macro-fotografering. Før måtte jeg velge på forhånd hvor store dyr jeg ønsket å ta bilde av. Dette er nå passé.

Erling Svensen, mars 1999 
 

Havet har alltid fascinert meg. Jeg vokste opp på indre Østlandet, men har (heldigvis) "all" slekt ved sjøen. Det ble derfor sommerferiene hos besteforeldrene mine i Steigen og i Vesterålen som tente interessen for sjøens mysterier.  Sommerferiene ble, fra jeg var liten gutt, tilbrakt i robåten og nede mellom fjæresteinene. Etter gjennomført realfagslinje ved Sortland videregående skole ble det klart at det var marinbiolog jeg ville bli. Studiene ved universitetet i Trondheim tok til. Først da tok jeg dykkersertifikat. Det tok ikke lang tid før behovet for dokumentering av livet i havet meldte seg - og undervannsfotograferingen tok til. Underveis i studiene ble det klart for meg at ei god bok som er noenlunde dekkende for dyrelivet i havet ved vår kyst manglet. Det som fantes av bøker var for en stor del oppslagsbøker med strektegninger. De som har brukt disse bøkene, enten det er i undervisning, i arbeid eller av ren nysgjerrighet, har trolig oppdaget hvor vanskelig det ofte er å bestemme funn ut fra slike tegninger. Da jeg tok meg jobb i Egersund visste jeg at Erling Svensen befant seg i byen. Han var ikke vanskelig å be - en utgivelse av bildene i bokform var langt framme i bevisstheten. Og da var det bare å sette i gang. 
Det er gjort imponerende mye godt arbeid i de verk som har blitt brukt for å skrive denne boka. Jeg er særlig imponert over arbeidet til forskere som jobbet på 1800 - og tidlig 1900 - tallet. Disse viet store deler av sin forskningsinnsats (og fritid) til omfattende og grundige undersøkelser av dyrelivet i havet. 

Når vi befatter oss med dyr som lever i et vanskelig tilgjengelig miljø, og skal føre i pennen deres geografiske utbredelse, dybdeutbredelse, størrelse, fargenyanser, levested og levesett, må det nødvendigvis bli mange "usikre" opplysninger. Det er derfor "sikkert" at det forekommer feilaktige opplysninger også i denne boka. Kildene oppgir ofte ulike og til dels motstridende opplysninger om samme art. Hovedgrunnen er rett og slett at det fortsatt er mye vi ikke vet. Oppgitte farger ser av og til ut til å være basert på dyret slik det observeres på land, eller under konservering. Vi opplever også at den oppgitte dybdeutbredelsen til en rekke arter er unøyaktig. Vi har observert og fotografert en rekke arter som i følge litteraturen ikke finnes på "dykkbare" dyp. Vi ser også arter som oppgis å være sjeldne - på "annethvert" dykk. Ta derfor ikke alle opplysninger i denne boka som "god fisk", hvis dine observasjoner tilsier noe annet. Send heller en e-post (se tekstboks) om det du har registrert, og bidra dermed til at nye opplysninger om livet i havet blir gjort kjent. 
Med undervisningspraksis både fra grunnskole, videregående skole og universitet, har jeg lagt vekt på at boka skal være et nyttig hjelpemiddel, særlig i forbindelse med feltundervisning ved sjøen, i alle skoleslag. Jeg håper at leseren får god nytte og hygge av boka. 
 

Frank Emil Moen, mars 1999

Det er dykking,  fotografering og studier over en 20 - årsperiode som har bidratt til å forme innholdet mellom permene i denne boka. Det å følge en undervannsfotograf under et dykk er en prøvelse. Enda verre er det å følge biologi-interesserte undervannsfotografer som fokuserer på dyr som knapt er synlige, og neppe interessante for en gjennomsnittlig sportsdykker. Vi skylder derfor alle dykkepartnere opp gjennom årene en stor takk. Spesielt takker vi Rudolf Svensen som har vært en viktig støttespiller under planlegging og utføring av krevende dykking. Vi vil også takke ham og de andre fotografene som har bidratt med bilder til boka. 

Under utarbeidelsen av boka ble det tidlig klart at det var ønskelig å presentere et innhold og en form som kunne forsvares på et høyt faglig nivå. Det har derfor vært et betydelig behov for konsultasjoner med spesialister i inn- og utland. Spesielt skylder vi førsteamanuensis Torleiv Brattegard ved Institutt for fiskeri- og marinbiologi ved Universitetet i Bergen en stor takk for faglig korrekturlesing og konstruktive innspill. Vi takker også andre fagpersoner som har bidratt med innspill på manuskriptet eller hjulpet til med artsbestemmelser. 

Den ortografiske korrekturen er lest av lektor Knut Pettersen, som etter endt gjennomlesning ønsker å ta dykkersertifikat! Takk for godt samarbeid.

Svein Gran ved KOM forlag i Kristiansund har vært forlagets representant i dette prosjektet. Vi takker for konstruktivt og godt samarbeid. 

Mest av alt skylder vi våre familier en varm takk. De har holdt ut med oss til tross for lengre perioder med stort fysisk og/eller åndelig fravær. 
 

En genuin interesse for naturen kommer ikke av seg selv. Vi formes av vårt opphav - og former våre etterkommere. I en tid hvor mennesket driver rovdrift på naturen, er det å opplyse og inspirere barn særlig viktig. Vi vil på forhånd takke alle foreldre, barnehageansatte, lærere og andre som tar boka i bruk for å opplyse og bidra til at barn og unge lar seg fascinere av livet under havoverflata. Dere bidrar til at bevisstheten om og respekten for havet og naturen øker!