Krepsdyra er de mest suksesfulle dyr i marint miljø, og dominerer livet i akvatiske miljø på samme måte som insektene gjør det på land. Man regner med at det finnes så mange som 35000 forskjellige krepsdyrarter, hvorav de fleste er marine. Selv om de fleste krepsdyr er små, kan amerikansk hummer oppnå en lengde på 60 cm og vekt på 20 kg. Det største målte krepsdyr i utstrekning, er den japanske kjempekrabben som kan ha en benvidde på 3,6 meter.
Til krepsdyrene hører bl.a. krabber, hummer, kreps, reker og anomurer. Disse er alle tifotkreps (Ord. Decapoda), og sammen med bl.a. amfipoder og isopoder klassifiseres de som storkreps (Kl. Malacostraca). Andre, generelt mindre krepsdyr -småkreps, er nå skilt ut i syv selvstendige klasser, deriblant rankefotinger (Kl. Cirripedia)og hoppekreps, som sammen med storkreps er representert blant artene som presenteres her.
Krepsdyr er leddyr med to par antenner. Få andre brukbare generaliseringer kan trekkes med hensyn til klassifiseringen. Kroppen til krepsdyr deles inn i tre hovedavsnitt: hode (cephalon), bryst (thorax) og bakkropp eller hale (abdomen). Ofte er hode og bryst sammenvokst til et parti - cephalothorax. Hvert ledd bortsett fra det bakerste kan ha parede lemmer, med høyst ulike funksjoner. Lemmene danner antenner, munndeler, gang- eller svømmeføtter, bakkroppsføtter (til svømming og/eller feste av befrukta rogn), samt paringsorgan.
Krepsdyrene er tilpasset høyst forskjellige levevis. I det marine system kan man i hovedtrekk skille mellom de krepsdyr som er dyreplankton i de frie vannmasser hele sitt liv (holoplankton), og de som klekkes og lever som dyreplankton i en kortere periode (meroplankton) før de bunnslår eller fester seg til en vertsorganisme som parasitt.
Hoppekrepsene regnes med hensyn på antall individer, som den mest dominerende dyregruppe på jorda. De finnes i enorme mengder som dyreplankton i alle verdenshav, og er den viktigste animalske næringsgruppe i marine næringskjeder. En rekke arter lever som parasitter på andre dyr, mens majoriteten av artene er bunnlevende i mudder, på alger eller mellom stein. De største planktonartene kan ses med det blotte øye, men normal størrelse ligger på mellom 0,5 - 5 mm. Enkelte parasitter, så som torskens gjelleorm blir flere cm lange. Hoppekrepsene deles videre opp i bl.a.: Ord. Calanoida, med ca. 2300 arter: Ord. Harpacticoida med 2800 arter, og Ord. Cyclopoida med 450 arter. Representert her er også Ord. Learnepodida; torskens gjellorm (Lernaeocera branchialis), og Ord. Caligoida; lakselus (Lepeoptheirus salmonis).
Rankeføttingene eller cirripediene, er så forskjelligartede at en alminnelig karakteristikk vanskelig kan gis. Følgende kan dog sies om de fleste arter innen klassen: Cirripedier er som voksne, fastsittende krepsdyr som bruker 1. par antenner som festeredskap. De står med andre ord bokstavlig talt på hodet. Kroppen er ufullstendig leddelt, og omsluttet av en kappe, ofte bestående av kalkplater. De mest kjente innen denne klassen hører til orden langhalser og rur (Ord. Thorasica), og noen representanter av disse presenteres her. Ordenen omfatter ca. 700 arter. Langs Norskekysten er det registrert 27 arter totalt i klassen. Ord. Rhizocephala - rotkreps er sterkt omdannede cirripedier som parasitterer andre krepsdyr
Selv om navnet på klassen forespeiler store krepsdyr, er de fleste relativt små. Felles for disse er at hodet har 6 ledd, bryst (thorax) har 8 ledd, mens bakkroppen har 6 eller 7 ledd. Gruppen er komplisert med en rekke underklasser og ordener. Bare representanter fra de mest utbredte gruppene presenteres her.
Som navnet "rekebarn" antyder minner mange av mysidene om små reker. De fleste er slanke, 1 - 3 cm lange. Øynene sitter på stilker. Skallet er mykt og fleksibelt, ikke forkalket. Mysidene har i motsetning til rekene, ikke fem par gangbein. Skilles fra krill (Euphausiacea) på at gjellene ikke er synlige nedenfor ryddskjoldet. Arten avbildet kan forveksles med andre innen samme slekt. På grunnt vann er det meget vanlig å komme over mysider som sitter på tang eller tare. De er godt kamuflert og vanskelige å få øye på. Mange av mysidene lever på større dyp hvor de holder til på bunnen om dagen. Enkelte dypvannsarter beveger seg hele 600 meter opp fra bunnen i løpet av natten. Arter som lever på grunnt vann vandrer ned på dypere og varmere vann på vinteren. Mysidene på grunnt vann har stor evne til å skifte farge ut fra bakgrunnen/tid på døgnet. Livssyklusen er for de fleste arter fra ett til to år, og hunnene gjennomgår vanligvis fem egglegginger.
Tangloppene er de mest tallrike av storkrepsene. Ved norskekysten er det registrert ca. 400 arter. Det norske navnet "tanglopper" er uheldig da det henspeiler på noen få arter som finnes under steiner blant tang i fjæresonen, så betegnelsen "amfipoder" på denne gruppen er således mer korrekt. De aller fleste i denne gruppen er flattrykte fra sidene. Unntak er spøkelseskrepsene med sitt karakteristiske utseende. Dyra har gripeføtter, gangbein og svømmebein, men kan også ha hoppebein/springbein. Den største av de blir inntil 14cm lang. De fleste artene er knyttet til bunnen, gjerne krypende på hydroider eller tang, noen er pelagiske (svømmer i vannmassene), og noen få er parasitter. Artsbestemmelse er komplisert. Ordenen har tre under-ordener. Gammaridea, Hyperiidea og Caprellidea.
Gammarid
amfipode - klikk for større bilde
Kroppen er flattrykt fra over- og undersiden. De fleste artene finnes i sjøen, noen i ferskvann og enkelte også på land (eneste av krepsdyrene i Norge som lever på land). En rekke ater er blodsugende parasitter på fisk og krepsdyr, og har ofte mistet den karakteristiske kroppsformen. Pelelusa = pelekrepsen (Limnoria lignorum) angriper trevirke og kan gjøre stor skade på brygger og båter.
Tanglus
- Idothea baltica - klikk for større bilde
Opptrer i enorme mengder i de kaldere havområder, og er av de viktigste næringsorganismer i disse områdene. I Barentshavet kan krillen utgjøre inntil 40 -45% i vekt av dyreplanktonet. Krillen som også kalles lyskreps, har lysorganer - oftest 10 par, ett på hver øyestilk og resten ved basis av beina, 8 like togreinete thoraxbein, men mangler rekenes "knekk", men er ellers rekelignende. Vi finner ulike arter krill både i våre fjorder og i det åpne hav utenfor Norskekysten. Krillen er viktig føde for bardehvaler, og trolig for ungfisker av de fleste fiskeslag i kaldere havområder. Når lodda var "oppfisket" i siste halvdel av 80-tallet ble krillen også en viktig næringsorganisme for voksen torsk.
Den gruppe krepsdyr som de mest kjente krepsdyra tilhører. Gruppen er den klart største innen krepsdyrene. Inkluderer blant annet reker, hummer, kreps, krabber, trollhummer og eremittkreps. De fleste hører hjemme i havet, men det finnes også landlevende former og ferskvannsformer. Som navnet antyder har disse krepsdyra fem beinpar som er spesialiserte gangbein og/eller klør. Øynene er bevegelige og sitter på stilker. Spennet i størrelse er enorm, fra krabber som bare er millimeter brede og veier få gram, til hummer som kan bli opptil 20 kg tunge.
96
Send meg en e-post hvis du har meninger om disse sidene, nyttig informasjon,
eller annet.... 
frank.emil.moen@kystnett.no
....på forhånd takk
