Hvis noen av dere har bilder av andre
nesledyr fra Norge, ville det vært flott om de kunne være med
på denne siden. Klikk på de små bildene og gå til
artsbeskrivelser og større biler.
|
| Kl. Hydrozoa
- Hydrozoer
|
Kl. Anthozoa
- Koralldyr
|
Kl. Scyphozoa
- Stormaneter
|
| Nesledyra, - Cnidaria
er en stor og mangfoldig dyrerekke. Til denne gruppen hører manetene,
sjøanemonene og korallene hjemme, men også
mindre kjente grupper som hydroider, sjøfjær,
siphonophorer og zooantider.
Størrelsen varierer fra mikroskopiske polyppdyr til de største
manetene med diameter på 2 meter, og 50 meter lange tentakler.
Koloniene som mange av korallene danner, kan bli flere kilometer lange.
Dyrene har en primitiv bygning, hvor kroppen består i hovedsak av
to cellelag; det indre cellelag (entoderm) og det ytre cellelag (ektoderm).
De er radiærsymmetriske – det vil si at funksjonelle deler
som for eksempel tentakler, er arrangert på en slik måte at
de repeteres rundt en sentral akse gjennom munnen. Med andre ord; deler
man opp et nesledyr slik man deler en pizza, vil alle stykkene i hovedsak
være like. De omfatter i overkant av 9000 nålevende arter.
|
Dyrene har en felles åpning for vann, næring
og avfallsstoffer. Nervesystemet er i liten grad spesialisert, og nerveceller
finnes spredt i hele dyret.
Et interessant trekk ved medusastadie er at de i likhet med langt mer utviklede dyr, har balanseorgan – statocyster; et væskefylt rom besatt med sansehår, og frittflytende kalkholdige korn. Det gjør de istand til å holde munnåpningen ned, imotsetning til de fastsittende polyppene som har munnåpningen vendt opp. Polyppene kan være spesialiserte for spising, beskyttelse eller reproduksjon. Små gjennomsiktige medusaer produseres av de reproduserende polyppene. Disse, som oftest planktoniske medusaene, frigjør vanligvis kjønnsceller (gameter). Befruktede egg utvikler seg til frittsvømmende larver, planula – larver; karakteristiske sylinderformede larver med flagell. Etter en stund som plankton, vil larvene bunnslå og danne en enkel polypp. Denne polyppen vil danne grunnlaget for en ny koloni, og dannelsen skjer ved ren kloning av den første polyppen. Enkelte hydrozoer mangler et polyppstadium, og isteden utvikler planulalarven seg direkte til en medusa. Andre igjen mangler medusastadiet. Hos disse vil polyppene produsere gametene direkte. |
Gruppens diversitet – mangfold, skyldes i hovedsak to fundamentale
forhold i deres livssyklus. For det første tendensen til å
danne kolonier ved ukjønnet formering. For det andre, at mange av
artene veksler mellom to av bygning, helt forskjellige stadier; et fastsittende
polypp-stadium og et frittlevende medusa-stadium (manet-stadium). De fleste
nesledyr er marine, men noen få grupper finnes i ferskvann. Langt
de fleste er fastsittende (polyppstadium) eller planktoniske (medusa-stadium)
rovdyr, mens noen filtrerer ut organisk materiale løst i vannet.
En rekke koraller lever i symbiose med encellede alger, som gjennom fotosyntesen
gir korallene næringstilskudd.
Rekken deles nå inn i fire klasser; hydrozoer (Hydrozoa),
koralldyr (Anthozoa), kubemaneter (Cubozoa) og stormaneter
(Scyphozoa). Kubemanetene ble tidligere klassifisert under stormanetene,
men er nå skilt ut som en egen klasse.
Klasse Hydrozoa
Hydrozoer
Hydrozoene inkludere blant annet ordenen Hydroidea (hydroider) som danner fjærformede eller buskaktige polyppkolonier, og deres meduser. Klassen består av syv ordener til sammen. Orden Stylasterina (hydrokoraller) danner harde kalkholdige skjellett. Koloniene er gjerne fargefulle, er oppreiste og buskaktige, eller danner skorper på hardt underlag. Orden Siphonophora (kolonimaneter); sifonoforene er svømmende eller flytende kolonier bestående av både polypper og meduser. De er den gruppen nesledyr med høyste grad av spesialiserte celler, med en rekke forskjellige polypptyper knyttet til modifiserte, som oftest gassfylte medusaer. Til denne gruppen finner man noen av de mest fryktede nesledyrene, som for eksempel portugisisk krigsskip – Physalia physalia (eng. ”Portuguese man-of- war”). Den blå vakre medusaen flyter på overflaten, og er således lett synlig. De opptil 50 meter lange tentaklene med selv for menneske, potensiell dødelig gift, er bortimot usynlige. De fire siste ordenene er i hovedsak knyttet til varmer havområder; Orden Millenporina (”fire-corals”) som danner kalkholdige skorpeaktige korallignende skjellett hvor alle artene har et symbiotisk forhold til encellede alger, og finnes derfor bare på grunt vann. Orden Trachylina (trachyline medusaer); hos de fleste er polyppgenerasjonen ikke tilstede. Planulalarvene utvikles direkte til et medusastadium og dyrene lever mestparten av sitt liv som små-maneter. Og tilslutt orden Chondrophora som har blitt skilt ut som egen orden fra sifonoforene, til disse hører den velkjente bidevindseileren (Vellela), med et skivelignende seil som fanger vinden og dermed sørger for at den driver med vinden. Tilslutt nevnes orden Actinulida – en gruppe meget små (opptil 1,5 mm) og solitære nesledyr som kryper eller svømmer ved hjelp av cilier.
Orden Hydroidea Hydroider
Foto: E. Svensen
Leucartiara octona og hyperide amfipoder |
Foto: F.E. Moen
Turbularia larynx Blomsterpolypp |
Foto: F.E. Moen
Turbularia indivisa |
Foto: F.E. Moen
Hydractinia echinata |
Foto: F.E. Moen
Dynamena pumila |
Foto: F.E. Moen
Ubestemt hydroide |
Foto:
F.E. Moen
Obelia geniculata |
Foto:
F.E. Moen
Kirchenpaueria pinnata |
Foto:
F.E. Moen
Halecium halecinum |
Foto:
F.E. Moen
Gonionemus murbachi Tilhører orden Trachylina |
Kl. Anthozoa – Koralldyr
Når man hører ordet korall vil nok de fleste tenke på
eksotiske korallrev dannet av kolonidannende steinkoraller i tropiske farvann.
Begrepet favner videre enn som så. Korallene omfatter underklassene
åttetallskoraller - Octocorallia, sekstallskoraller - Hexacorallia,
og sylindersjøroser og svartkoraller - Ceriantipatharia.
Begrepet korall er noe upresist, da det brukes om ulike- , men ikke alle
grupper under klassen koralldyr. Sjøanemoner (sjøroser) tilhører
i likhet med korallrev-artene, sekstallskorallene, men kalles vanligvis
ikke korall.
U.Kl. Octocorallia
Åttetallskorallene
Åttearmede polyppdyr, - har fått navn etter hvor mange
armer/tentakler hver av polyppene har. De omfatter blant annet de tre ordenene;
hornkoraller (=gorgonier) - Gorgonacea; lærkoraller (=bløtkoraller)
- Alcyonacea; og sjøfjær - Pennetulacea.
Orden Alcyonacea Lærkoraller
Foto: F.E. Moen
Alcyonium digitatum Dødningehånd |
Blomkålkorall
Capnella glomerata |
Orden Gorgonacea Hornkoraller
Foto: F.E. Moen
Paramuricea placomus Sjøbusk |
Foto: F.E. Moen
Paragorgia arborea Sjøtre |
Foto: F.E. Moen
Primnoa resedaeformis Risengrynkorall |
Foto: F.E. Moen
Swiftia pallida |
Orden Pennatulacea Sjøfjær
Foto: E. Svensen
Pennatula phosphorea |
Foto: F.E. Moen
Virgularia mirabilis Liten piperense |
U.Kl. Hexacorallia Sekstallskoraller
Polypper med seks armer, eller et større antall som er delelig
med seks. Til disse hører de ekte korallene, Orden steinkoraller
- Scleractinia, og Orden sjøanemoner - Actiniaria. Hos oss har vi
bare noen få representanter blant steinkorallene, men et stort antall
forskjellige sjøanemoner.
Orden Ceriantharia Ormekoraller/sylindersjøroser
Koralldyra i denne orden er alle solitære, har lang sylindrisk
kropp som sitter nedgravd i bløtbunn. Kroppen er omsluttet av et
hylster, og det er bare munnskiven med tentaklene som stikker opp av bunnen.
Kan forveklses med gravende sjøanemoner, men skilles fra disse ved
å ha nevnte tube
Foto: E. Svensen
Cerianthus lloydii |
Orden Scleractinia Steinkoraller
Foto: F.E. Moen
Lophelia pertusa Glasskorall |
Foto: F.E. Moen
Caryophyllia smithii Begerkorall |
Orden Actinaria Sjøroser
Foto: E. Svensen
Urticina felina Fjæresjørose |
Foto: E. Svensen
Urticina eques |
Foto: E. Svensen
Actinia equina Hesteaktinie |
Foto: E. Svensen
Bolocera tuediae Muddersjørose |
|
Foto: E. Svensen
Diadumene cincta |
Foto: E. Svensen
Metridium senile |
Foto: E. Svensen
|
Foto: E. Svensen
Sagartia ornata |
Foto: E. Svensen
Sagartiogeton undatus |
Foto:
F.E. Moen
Sagartiogeton laceratus |
Foto:
E. Svensen
Hormathia digitata |
Foto:
E. Svensen
Adamsia palliata |
Foto:
E. Svensen
Protanthea simplex Korallnellik |
Hos disse nesledyra er polyppstadiet enten totalt forsvunnet, eller
redusert til et kort ukjønna delingsstadie. Alle av de totalt ca.
200 artene er marine. Generelt sier man at dette er meget primitive dyr,
men enkelte trekk ved deres levevis og bygning vitner om meget veltilpassede
og avanserte skapninger. En rekke av artene har så vel ”øyne”
som likevektsorgan. Ser man bort fra ordenen begermaneter, er de fleste
artene i denne klassen best tilpassa et frittsvømmende liv. Medusaene
er som regel store. Munnskiven er trukket ut i fire munnarmer. Mellom et
ytre cellelag; ektodermen, og et indre cellelag; entodermen, dannes et
geleaktig lag; mesogloe som står for mesteparten av dyrets våtvekt.
Munnåpningen står i direkte forbindelse med magen som danner
et hulrom hvor den ekstracellulære fordøyelsen skjer. Rester
av måtidet som ikke tas opp via endodermen, føres ut igjen
gjennom munnåpningen. Vi skiller mellom fire ordener i europeisk
farvann, hvorav den ene; orden Stauromedusae – Begermaneter, har tilpasset
seg et fastsittende levesett. Åtte arter i ordenen Coronatae – Ringmaneter,
opptrer primært på dypt vann i Nord-Atlanteren, og er ikke
omtalt her. Den dominerende ordenen er Semaeostomeae, som omfatter de fleste
av de kjente manetene vi finner langs vår kyst. En siste er orden
– Rhizostomeae – Lungemaneter, hvorav en sydlig sommergjest er tatt med.
Orden Stauromedusae
Begermaneter
Dette er små, fastsittende medusaer som utvikler seg direkte
fra bunnlevende planula larver. De mangler polyppstadium. Traktformet kropp
og en bevegelig stilk med sugeskive. De fleste har åtte tentakelbærende
”armer”. De tallrike, korte og tynne tentaklene sitter i klynger ytterst
på armene. Dyret sitter vanligvis festet slik at stilken vender nedover,
- hyppigst på alger eller ålegress på grunt vann. De
fleste artene har en nordlig utbredelse.
Foto: F.E. Moen
Lucernaria quadricornis |
Foto: E. Svensen
Haliclystus auricula |
Orden Semaeostomeae Skivemaneter / orden Rhizostomeae Lungemaneter
Foto: E. Svensen
Cyanea capillata Rød brennmanet |
Foto: F.E. Moen
Cyanea lamarckii Blå brennmanet |
Foto: E. Svensen
Aurelia aurita Glassmanet |
Foto: E. Svensen
Rhizostoma octopus Lungemanet |
Frank Emil Moen er ansvarlig for innholdet i disse
sidene. Utlagte undervannsfotografier er tatt av Frank Emil Moen og Erling
Svensen. Skrevet og fotografisk materiale som presenteres på
disse sidene kan bare brukes privat - jfr. lov om opphavsrett 19
96
