Rekke Cnidaria     Nesledyr Tekst Frank Emil Moen 
FotoErling Svensen og Frank Emil Moen

Hvis noen av dere har bilder av andre nesledyr fra Norge, ville det vært flott om de kunne være med på denne siden. Klikk på de små bildene og gå til artsbeskrivelser og større biler. 

Kl. Hydrozoa - Hydrozoer 

  
Hydroider

 Kl. Anthozoa - Koralldyr 

  
Hornkoraller, sjøroser, steinkoraller, lærkoraller, sylindersjøroser, sjøfjær, begerkorall

 Kl. Scyphozoa - Stormaneter 

  
Begermaneter, skivemaneter, lungemaneter
Nesledyra, - Cnidaria er en stor og mangfoldig dyrerekke. Til denne gruppen hører manetene, sjøanemonene og korallene hjemme,  men også mindre kjente grupper som hydroider, sjøfjær, siphonophorer og zooantider. 

Størrelsen varierer fra mikroskopiske polyppdyr til de største manetene med diameter på 2 meter, og 50 meter lange tentakler. Koloniene som mange av korallene danner, kan bli flere kilometer lange. Dyrene har en primitiv bygning, hvor kroppen består i hovedsak av to cellelag; det indre cellelag (entoderm) og det ytre cellelag (ektoderm). De er radiærsymmetriske – det vil si at funksjonelle deler som for eksempel tentakler, er arrangert på en slik måte at de repeteres rundt en sentral akse gjennom munnen. Med andre ord; deler man opp et nesledyr slik man deler en pizza, vil alle stykkene i hovedsak være like. De omfatter i overkant av 9000 nålevende arter. 
Utviklingsmessig har nesledyra tatt et viktig steg fra de enda mer primitive svampene. Nesledyr har spesialiserte celler som danner vev. Mange er i stand til å svømme, - de reagerer på ytre stimuli, og de kan svelge byttedyr. Nesledyr har nesleceller (nematocyster) med neslegift. Neslecellene finnes i stort antall i dyrets tentakler. De relativt primitive dyrene mangler respirasjonsorganer, ekskresjonsorganer og tarmåpning.

 Dyrene har en felles åpning for vann, næring og avfallsstoffer. Nervesystemet er i liten grad spesialisert, og nerveceller finnes spredt i hele dyret. 

Et interessant trekk ved medusastadie er at de i likhet med langt mer utviklede dyr, har balanseorgan – statocyster; et væskefylt rom besatt med sansehår, og frittflytende kalkholdige korn. Det gjør de istand til å holde munnåpningen ned, imotsetning til de fastsittende polyppene som har munnåpningen vendt opp. 

Polyppene kan være spesialiserte for spising, beskyttelse eller reproduksjon. Små gjennomsiktige medusaer produseres av de reproduserende polyppene. Disse, som oftest planktoniske medusaene, frigjør vanligvis kjønnsceller (gameter). Befruktede egg utvikler seg til frittsvømmende larver, planula – larver; karakteristiske sylinderformede larver med flagell. Etter en stund som plankton, vil larvene bunnslå og danne en enkel polypp. Denne polyppen vil danne grunnlaget for en ny koloni, og dannelsen skjer ved ren kloning av den første polyppen. Enkelte hydrozoer mangler et polyppstadium, og isteden utvikler planulalarven seg direkte til en medusa. Andre igjen mangler medusastadiet. Hos disse vil polyppene produsere gametene direkte.
 
Gruppens diversitet – mangfold, skyldes i hovedsak to fundamentale forhold i deres livssyklus. For det første tendensen til å danne kolonier ved ukjønnet formering. For det andre, at mange av artene veksler mellom to av bygning, helt forskjellige stadier; et fastsittende polypp-stadium og et frittlevende medusa-stadium (manet-stadium). De fleste nesledyr er marine, men noen få grupper finnes i ferskvann. Langt de fleste er fastsittende (polyppstadium) eller planktoniske (medusa-stadium) rovdyr, mens noen filtrerer ut organisk materiale løst i vannet. En rekke koraller lever i symbiose med encellede alger, som gjennom fotosyntesen gir korallene næringstilskudd.
Rekken deles nå inn i fire klasser; hydrozoer (Hydrozoa), koralldyr (Anthozoa), kubemaneter (Cubozoa) og stormaneter (Scyphozoa). Kubemanetene ble tidligere klassifisert under stormanetene, men er nå skilt ut som en egen klasse.

Klasse Hydrozoa     Hydrozoer

Hydrozoene inkludere blant annet ordenen Hydroidea (hydroider) som danner fjærformede eller buskaktige polyppkolonier, og deres meduser. Klassen består av syv ordener til sammen. Orden Stylasterina (hydrokoraller) danner harde kalkholdige skjellett. Koloniene er gjerne fargefulle, er oppreiste og buskaktige, eller danner skorper på hardt underlag. Orden Siphonophora (kolonimaneter); sifonoforene er svømmende eller flytende kolonier bestående av både polypper og meduser. De er den gruppen nesledyr med høyste grad av spesialiserte celler, med en rekke forskjellige polypptyper knyttet til modifiserte, som oftest gassfylte medusaer. Til denne gruppen finner man noen av de mest fryktede nesledyrene, som for eksempel portugisisk krigsskip – Physalia physalia (eng. ”Portuguese man-of- war”). Den blå vakre medusaen flyter på overflaten, og er således lett synlig. De opptil 50 meter lange tentaklene med selv for menneske, potensiell dødelig gift, er bortimot usynlige. De fire siste ordenene er i hovedsak knyttet til varmer havområder; Orden Millenporina (”fire-corals”) som danner kalkholdige skorpeaktige korallignende skjellett hvor alle artene har et symbiotisk forhold til encellede alger, og finnes derfor bare på grunt vann. Orden Trachylina (trachyline medusaer); hos de fleste er polyppgenerasjonen ikke tilstede. Planulalarvene utvikles direkte til et medusastadium og dyrene lever mestparten av sitt liv som små-maneter. Og tilslutt orden Chondrophora som har blitt skilt ut som egen orden fra sifonoforene, til disse hører den velkjente bidevindseileren (Vellela), med et skivelignende seil som fanger vinden og dermed sørger for at den driver med vinden. Tilslutt nevnes orden Actinulida – en gruppe meget små (opptil 1,5 mm) og solitære nesledyr som kryper eller svømmer ved hjelp av cilier.

Orden Hydroidea     Hydroider
 
Foto: E. Svensen 
Leucartiara octona og hyperide amfipoder		 Foto: F.E. Moen 
 
Turbularia larynx 
Blomsterpolypp		 Foto: F.E. Moen 
 
Turbularia indivisa		 Foto: F.E. Moen 
Hydractinia echinata		 Foto: F.E. Moen 
 
Dynamena pumila
Foto: F.E. Moen 
Ubestemt hydroide		 Foto: F.E. Moen 
 
Ubestemt hydroid		 Foto: F.E. Moen 
 
Kirkenpaueria pinnata		 Foto: F.E. Moen 
 
Halecium halecium 		 Foto: F.E. Moen 
Gonionemus murbachi 

Tilhører orden Trachylina


Kl. Anthozoa – Koralldyr
 
Når man hører ordet korall vil nok de fleste tenke på eksotiske korallrev dannet av kolonidannende steinkoraller i tropiske farvann. Begrepet favner videre enn som så. Korallene omfatter underklassene åttetallskoraller - Octocorallia, sekstallskoraller - Hexacorallia, og sylindersjøroser og svartkoraller - Ceriantipatharia. Begrepet korall er noe upresist, da det brukes om ulike- , men ikke alle grupper under klassen koralldyr. Sjøanemoner (sjøroser) tilhører i likhet med korallrev-artene, sekstallskorallene, men kalles vanligvis ikke korall.
 
U.Kl. Octocorallia      Åttetallskorallene
 
Åttearmede polyppdyr, - har fått navn etter hvor mange armer/tentakler hver av polyppene har. De omfatter blant annet de tre ordenene; hornkoraller (=gorgonier) - Gorgonacea; lærkoraller (=bløtkoraller) - Alcyonacea; og sjøfjær - Pennetulacea.
 
Orden Alcyonacea     Lærkoraller
Foto: F.E. Moen 
Alcyonium digitatum      Dødningehånd		 Blomkålkorall 
Capnella glomerata

Orden Gorgonacea     Hornkoraller
Foto: F.E. Moen 
Paramuricea placomus     Sjøbusk		 Foto: F.E. Moen 
Paragorgia arborea     Sjøtre		 Foto: F.E. Moen 
Primnoa resedaeformis     Risengrynkorall		 Foto: F.E. Moen 
Swiftia pallida		 Stenogorgia rosea

Orden Pennatulacea     Sjøfjær
Foto: E. Svensen 
Pennatula phosphorea		 Foto: F.E. Moen 
Virgularia mirabilis 
Liten piperenser

U.Kl. Hexacorallia      Sekstallskoraller
 
Polypper med seks armer, eller et større antall som er delelig med seks. Til disse hører de ekte korallene, Orden steinkoraller - Scleractinia, og Orden sjøanemoner - Actiniaria. Hos oss har vi bare noen få representanter blant steinkorallene, men et stort antall forskjellige sjøanemoner.
 
Orden Ceriantharia     Ormekoraller/sylindersjøroser
Koralldyra i denne orden er alle solitære, har lang sylindrisk kropp som sitter nedgravd i bløtbunn. Kroppen er omsluttet av et hylster, og det er bare munnskiven med tentaklene som stikker opp av bunnen. Kan forveklses med gravende sjøanemoner, men skilles fra disse ved å ha nevnte tube
 
Foto: E. Svensen 
Cerianthus lloydii 

Orden Scleractinia    Steinkoraller
Foto: F.E. Moen 
Lophelia pertusa     Glasskorall		 Foto: F.E. Moen 
Caryophyllia smithii     Begerkorall

Orden Actinaria      Sjøroser
Foto: E. Svensen 
Urticina felina     Fjæresjørose		 Foto: E. Svensen 
Urticina eques 		 Foto: E. Svensen 
Actinia equina     Hesteaktinien		 Foto: E. Svensen 
Bolocera tuediae     Muddersjørose 		 Foto: E. Svensen 
Stomphia coccinea??? 
Foto: E. Svensen 
Diadumene cincta 		 Foto: E. Svensen 
Metridium senile		 Foto: E. Svensen 

Foto: E. Svensen 
Sagartia elegans 

 Foto: E. Svensen 
Sagartia ornata		 Foto: E. Svensen 
Sagartiogeton undatus
Foto: F.E. Moen 
 
Sagartiogeton laceratus 		 Foto: E. Svensen 
Hormathia digitata 		 Foto: E. Svensen 
Adamsia carciniopados		 Foto: E. Svensen 
Protanthea simplex
Korallnellik		 Foto: E. Svensen 
 
Ubestemt actinarie


Kl. Scyphozoa      Stormaneter
 

Hos disse nesledyra er polyppstadiet enten totalt forsvunnet, eller redusert til et kort ukjønna delingsstadie. Alle av de totalt ca. 200 artene er marine. Generelt sier man at dette er meget primitive dyr, men enkelte trekk ved deres levevis og bygning vitner om meget veltilpassede og avanserte skapninger. En rekke av artene har så vel ”øyne” som likevektsorgan. Ser man bort fra ordenen begermaneter, er de fleste artene i denne klassen best tilpassa et frittsvømmende liv. Medusaene er som regel store. Munnskiven er trukket ut i fire munnarmer. Mellom et ytre cellelag; ektodermen, og et indre cellelag; entodermen, dannes et geleaktig lag; mesogloe som står for mesteparten av dyrets våtvekt. Munnåpningen står i direkte forbindelse med magen som danner et hulrom hvor den ekstracellulære fordøyelsen skjer. Rester av måtidet som ikke tas opp via endodermen, føres ut igjen gjennom munnåpningen. Vi skiller mellom fire ordener i europeisk farvann, hvorav den ene; orden Stauromedusae – Begermaneter, har tilpasset seg et fastsittende levesett. Åtte arter i ordenen Coronatae – Ringmaneter, opptrer primært på dypt vann i Nord-Atlanteren, og er ikke omtalt her. Den dominerende ordenen er Semaeostomeae, som omfatter de fleste av de kjente manetene vi finner langs vår kyst. En siste er orden – Rhizostomeae – Lungemaneter, hvorav en sydlig sommergjest er tatt med.
 
Orden Stauromedusae       Begermaneter
Dette er små, fastsittende medusaer som utvikler seg direkte fra bunnlevende planula larver. De mangler polyppstadium. Traktformet kropp og en bevegelig stilk med sugeskive. De fleste har åtte tentakelbærende ”armer”. De tallrike, korte og tynne tentaklene sitter i klynger ytterst på armene. Dyret sitter vanligvis festet slik at stilken vender nedover, - hyppigst på alger eller ålegress på grunt vann. De fleste artene har en nordlig utbredelse.
 
Foto: F.E. Moen 
 
Lucernaria quadricornis		 Foto: E. Svensen 
 
Haliclystus auricula

Orden Semaeostomeae   Skivemaneter / orden Rhizostomeae   Lungemaneter
Foto: E. Svensen 
Cyanea capillata     Rød brennmanet		 Foto: F.E. Moen 
Cyanea lamarckii     Blå brennmanet		 Foto: E. Svensen 
Aurelia aurita     Glassmanet 
 		 Foto: E. Svensen 
Rhizostoma octopus      Lungemanet

 
 
Frank Emil Moen er ansvarlig for innholdet i disse sidene. Utlagte undervannsfotografier er tatt av Frank Emil Moen og Erling Svensen. Skrevet og fotografisk materiale som presenteres på disse sidene kan bare brukes privat - jfr. lov om opphavsrett 1996 Send meg en e-post hvis du har meninger om disse sidene, nyttig informasjon, eller annet.... frank.emil.moen@marinbi.com ....på forhånd takk