Cyanea capillata

Cyanea capillata Rød brennmanet

Foto: E. Svensen

Nede blant tentaklene kan man skimte
to fisker. Trolig hvittingyngel.

En annen arter som er hyppig brukere av
brennmanetens beskyttende tråer er
Taggmakrellyngel.

Utbredelse: Nordlig circumpolar utbredelse. Biscaya som sydligste grense, nord til arktisk. Hele norskekysten. Meget vanlig.
Beskrivelse: De aller fleste nordmenn kjenner til denne arten. Mange har hatt et heller ublidt møte med de brennende tentakler. Arten er med sine opptil 2 meter i diameter, verdens største polyppdyr. De arktiske eksemplarene blir størst. Tentaklene kan i full lengde strekke seg 30 meter. Fargen er dyp rød/rødbrun.
Levested: Opptrer i de frie vannmasser i det øverste vannlag.
Biologi: Brennmaneten lever i ca. ett år. I april – mai kan man observere små eksemplarer av arten. Veksten er meget raskt, først og fremst avhengig av næringstilgangen. Arten er særkjønnet. Om sommeren (juli - august) skjer befruktningen, etter at spermier fra en hannmanet har svømt inn gjennom munnen til hunnmanetens mavehule. De nyklekte planula larvene starter utviklingen beskyttet inne i moren. Etter kort tid legger de ut på svømmetur, før de bunnslår og danner et fastsittende polyppstadium (scyphistoma). Larvene fester seg til steiner, alger, skall eller lignende på grunt vann. Fra en opprinnelig larve skjer det videre en ukjønnet formering gjennom scyphistomastadiet, og i mars-april frigjøres (strobilisering) det 3-5 småmaneter (ephyra). Disse vokser så opp til nye kjønnsmodne stormaneter. På høsten avtar antall maneter, og i løpet av vinteren vil de aller fleste være gått til grunne. Av og til kan det skje en ny strobilisering om høsten. Manetene fra disse vil kunne leve ut over vinteren, men vil gå til grunne i en av vinterstormene. Scyphistomer som sitter på stein eller alger kan bli flere år gamle, og således bidra med flere strobiliseringer. Brennmanetene livnærer seg først og fremst av plankton. Store individer vil også ta mindre fisk. Det er kjent at neslegiften fra brennmaneten er ubehagelig også for oss mennesker. Ved lettere tilfeller fremkalles det svie og noen ganger blemmer. Ved alvorligere tilfeller kan det medføre muskelkrampe, med tilhørende åndenød, svekkelse av hjertevirksomheten, irritasjon av luftveiene (snue), og angstfølelse/matthet. I Danmarks fauna (1937) kan man lese følgende råd ved forbrenning; ”Som Midler anbefales Indgnidning af de brændte Steder med Natron eller fortyndet Salmiakspiritus; et Glas Kognak skal forhindre den efterfølgende Mathedsfølelse” – Velbekomme!

Frank Emil Moen er ansvarlig for innholdet i disse sidene. Utlagte undervannsfotografier er tatt av Frank Emil Moen og Erling Svensen. Skrevet og fotografisk materiale som presenteres på disse sidene kan bare brukes privat - jfr. lov om opphavsrett 1996 Send meg en e-post hvis du har meninger om disse sidene, nyttig informasjon, eller annet.... frank.emil.moen@kystnett.no ....på forhånd takk