Kongekrabbe - Paralithodes camtschatica


 
Kongekrabben er en betydelig større «utgave» av trollkrabben. I 1999 var sydligste grense Lofoten.
Foto: Per Eide
  • Utbredelse: I Europa er arten opprinnelig satt ut ved Kolahalvøya (1961-69). Den har i løpet av 90- tallet bredt seg vestover til Finnmark og delvis Troms. Det sydligste funnet så langt (1998) er Vesterålen. Den naturlige utbredelsen er i det nordlige Stillehav og i Beringhavet, fra Vancouver Island til områdene rundt Japan. 
  • Beskrivelse: Denne giganten av en anomur kan i voksen tilstand ikke forveksles med andre arter i vår fauna. Arten kan ha en beinvidde på opptil 1,8 m og en vekt på mer enn 7 kg. Krabben har, i likhet med sin slektning trollkrabben, 3 par gangbein og ett par som er tilbakedannet og skjult av skallet. Skallet er besatt med en rekke pigger/knuter. Brunlig overside, og gulhvit underside. 
  • Levested: Arten trives best i relativt grunne, kystnære områder, men har en betydelig vertikalforflytning i løpet av året. Kongekrabben i Varangerfjorden vandrer ned på 150 meters dyp eller mer om våren og sommeren, for så å komme opp til mellomstore dyp i november. Om våren kommer de kjønnsmodne krabbene opp på grunt vann, før de igjen går ned i dypet.
  • Biologi: Som andre krepsdyr er også kongekrabben avhengig av å skifte skall når den skal vokse. Skallskiftene avtar i frekvens etter hvert som individene vokser. I Finnmark skifter vanligvis ikke voksne hanner skall hvert år. Hunnene skifter skall på grunt vann om våren, kort tid etter at utrogna er klekt. Rett etter skallskiftet skjer paringen. Etter en kortere periode skjer selve befruktningen, hvorpå de befruktede eggene fester seg til krabbens bakkropp. Hunnkrabbene går så med utrogn fram til neste vår, med påfølgende skallskifte og paring. De pelagiske larvene bunnslår på grunt vann ca. 8 uker etter klekkingen. Fra Alaska er det kjent at de juvenile (ikke kjønnsmodne) individene kan samles i store kolonier på opptil 100 000 individer. I Varangerfjorden er det bare funnet enkelte juvenile krabber. Føden til kongekrabben består for en stor del av muslinger, snegler, mangebørsteormer og pigghuder. Siden dette er en art som ikke hører hjemme i den nordeuropeiske fauna, er man bekymret for den relativt raske tilveksten, og videre utbredelse av arten. I de siste åra har arten trukket lenger vest, og sørover langs kysten av Nord-Norge. Den ser ut til å ha få fiender, og man kan forvente at den brer seg enda lenger sørover. En videre utbredelse kan fortrenge andre arter, og dermed gi negative konsekvenser for lokale marine økosystem. 
  • Nytteverdi: Kongekrabben anses som en delikatesse. Arten ble satt ut ved utløpet av Murmanskfjorden ved Kolakysten nettopp for at den skulle danne en beskatningsdyktig bestand for framtidig fiske. På 90-tallet har arten bredt seg vestover til Finnmark. Dette har medført et betydelig fiske etter arten, hvorav mesteparten av fangsten blir eksportert til Japan. På 90-tallet har kiloprisen til fisker ligget på mellom 30 – 42 kr, i hovedsak bestemt av kvaliteten. Utbredelsen av kongekrabben blir ikke bare positivt mottatt av fiskerne i Finnmark. Kongekrabbe setter seg fast i og ødelegger betydelig mengder med garn, og forsyner seg i tillegg av både agn og fisk på line. 

Frank Emil Moen er ansvarlig for innholdet i disse sidene. Utlagte undervannsfotografier er tatt av Frank Emil Moen og Erling Svensen. Skrevet og fotografisk materiale som presenteres på disse sidene kan bare brukes privat - jfr. lov om opphavsrett 19©96