Eremittkreps - Pagurus bernhardus


Foto: Erling Svensen
Eremittkrepsen Pagurus bernhardus fotografert på 10 meters dyp ved Egersund.

På skallet lever hos dette individet hydroiden Hydractinia echinata









  • Utbredelse: Utbredt fra Portugal og nordover langs norskekysten. Island. Østersjøen. Hos oss er den meget vanlig langs hele kysten.
  • Beskrivelse: Dette er den vanligste og største av våre eremittkreps. Klørne er tett besatt med små tenner/vorter, og mangler behåring. Fargen varierer, mange er brungrønne. Ved norskekysten har vi syv eremittkrepsarter hvorav mange er nokså like. De andre opptrer generelt noe dypere enn P. bernhardus.
  • Levested: Denne eremittkrepsen finner vi i fjæresonen, og ned på flere hundre meters dyp. De mindre individene kan bruke alle typer sneglehus. Større individer bruker ofte hus av kongesnegl (Buccinum undatum), og de aller største tar i bruk den store havsneglen (Neptunea antiqua). I fjæresonen vil man normalt bare treffe små individer av arten, men store individer kan opptre meget grunt i områder med mye strøm. Den foretrekker skjellbunn med blanding av grus/sand. 
  • Biologi: Eremittkrepsen har fått sitt navn grunnet trangen til å skifte bolig. Etter hvert som individene vokser må de finne seg større sneglehus. Fortrinnsvis tar krepsen sneglehus som allerede er tomme, men det hender at de går til angrep på en skadet eller svekket snegl. Sneglehuset undersøkes nøye før det gamle kastes. Huset vil som regel være bevokst av andre organismer. Ofte vokser hydroidene Hydractinia echinata eller H. carnea på sneglehuset. Samlivet er til fordel for begge arter (mutualisme). Hydroidene blir med på eremittkrepsens stadige forflytninger, og får dermed tilført mer næring. Krepsen får beskyttelse på grunn av neslegiften hydroidene skiller ut. Hydroidene sitter også på skallets innerside, og dette medfører at individer med hydroider er fri for parasittiske krepsdyr, som ellers er meget vanlig hos eremittkrepsene. Hos en del individer er skallet omsluttet av svampen Suberites ficus, som vokser utover skallet og gjør behovet for husbytte mindre. I sørligere deler av utbredelsesområdet finner man ofte en annen sjøanemone (Calliactis parasitica) på sneglehuset. Hos oss bruker en annen sjøanemone, - Hormathia digitata, snegleskall med eller uten eremittkreps som base. I Finnmark finnes enda en sjøanemone som tiltrekkes av slike snegleskall, - Hormathia nodulosa. En annen art som trives godt sammen med eremittkrepsen er mangebørsteormen Nereis fucata. Denne bruker sneglehuset som beskyttelse, og spiser eremittkrepsens matrester. Til gjengjeld holder den trolig eremittkrepsens bløte bakkropp fri for parasitter. Parasitten er et annet krepsdyr, bopyriden (isopode) Athelges paguri. Eremittkrepsene er blant havbunnens renovatører. Nesten alt som er overkommelig i størrelse spises - også artsfrender.


Frank Emil Moen er ansvarlig for innholdet i disse sidene. Utlagte undervannsfotografier er tatt av Frank Emil Moen og Erling Svensen. Skrevet og fotografisk materiale som presenteres på disse sidene kan bare brukes privat - jfr. lov om opphavsrett 19©96