Sjøkreps - Nephrops norvegicus


 
VISSTE 
DU AT...


I Kattegat og Skagerrak fanges sjøkrepsen av danske og svenske fiskere, og på Island og ved Skottland tas det betydelige mengder. Det brukes en spesiell trål med kjettinger som roter opp bunnen for å skremme krepsen opp fra gjemmestedene. Denne formen for fiske er kritisert fordi den trolig gjør stor skade på andre bunnlevende organismer.

Tråling etter sjøkreps har tatt seg betydelig opp de siste par årene.
Foto: Nils Aukan
  • Utbredelse: I nordøstlige Atlanterhav sør til Marokko. Middelhavet. Island. Norskekysten nord til Helgelandskysten.
  • Beskrivelse: Lengde opptil 250 mm, hvorav skjoldet blir opptil 100 mm. Hannen noe større enn hunnen. Blek oransje farge, som ikke skifter ved koking. Slank kropp og klør. Øyne nyreformet (derav navnet Nephrops = nyreøye). Pannetornen er lang og tynn med opptil 5 tenner på hver side. Kan vanskelig forveksles med noen annen art i våre farvann.
  • Levested: Finnes enkelte steder så grunt som 20 m, men lever generelt på dypere vann fra 40 - 800 m. Foretrekker bløt bunn bestående av leire eller sandholdig mudder, hvor den graver ganger, og ligger beskyttet om dagen. I enkelte områder kan den opptre i store antall.
  • Biologi: Sjøkrepsens forplantning skiller seg ikke mye fra hummeren. Gytingen av eggene (befruktningstidspunkt) foregår i løpet av sommeren, men klekkingen skjer først neste vår/sommer, 8 - 9 måneder etter gytingen. Skallskifte hos kjønnsmodne hunner skjer kun annet hvert år. 
  • Nytteverdi: Det kan være betydelige innslag av sjøkreps i rekefangster. I de seinere år har det utviklet seg et fiske med teiner på dypere vann (ca. 150 - 200 m) fra Sogn til Møre.

Frank Emil Moen er ansvarlig for innholdet i disse sidene. Utlagte undervannsfotografier er tatt av Frank Emil Moen og Erling Svensen. Skrevet og fotografisk materiale som presenteres på disse sidene kan bare brukes privat - jfr. lov om opphavsrett 19©96