Laernaeocera branchialis    Torskens gjelleorm


 

Foto E. Svensen
Nærbilde av torskens gjelleorm sittende på gjellene til en torsk.
  • Utbredelse: Parasitten finnes først og fremst på torskefisker i det nordlige Atlanterhav sør til Spania. Hele norskekysten.
  • Beskrivelse: Hunnene er sterkt omdannete hoppekreps, og kan vanskelig forveksles med andre arter. Kroppen er s-formet, opptil 30 mm lang, rød, og eggene ligger i lange, opprullede bånd. Hannene er “dverghanner”, og har beholdt sin opprinnelige hoppekrepsform. 
  • Levested: Parasitterer torskefisk, og sitter festet til fiskens gjeller.
  • Biologi: Kroppen hos hunnene er sterkt omdannet og tilpasset et liv festet til torskefiskens gjelle, hvorfra den suger blod. Hannene lever mesteparten av livet planktonisk, og er betydelig mindre enn hunnene. Mindre kjent er det at arten har to parasittstadier. I det første stadiet parasitterer både hannene og hunnene en rekke forskjellige flatfisker. Dette stadiet ender med paring, og hunnen har så en kort frittsvømmende periode før hun fester seg til hovedverten, som i de fleste tilfeller er en torskefisk.
  • Økonomisk betydning: Gjelleormen gjør stor skade på fisk. Undersøkelser viser at opptil 28% av enkelte hysepopulasjoner, Melanogrammus aeglefinus, dør som følge av angrep av parasitten. Små individer tar stor skade, mens større individer tar liten skade av parasitten. Hos torsk er det funnet økt dødelighet i kystpopulasjoner, mens den norsk-arktiske torsken angripes først når den kommer inn til norskekysten for å gyte. Gytemoden torsk (skrei) viser derfor ikke økt dødelighet som følge av parasitten.
Frank Emil Moen er ansvarlig for innholdet i disse sidene. Utlagte undervannsfotografier er tatt av Frank Emil Moen og Erling Svensen.
Skrevet og fotografisk materiale som presenteres på disse sidene kan bare brukes privat - jfr. lov om opphavsrett 19©96