Hummer - Homarus gammarus


 
Bilde av H. gammarus
Foto - Erling Svensen 
Hummer - Homarus gammarus fotografert ved Egersund på 10 meter's dyp. 

MINSTEMÅL
Det ikke er tillatt å ta hummer under dykking. Minstemålet for hummer fanget i teiner er fra Rogaland og nordover 25 cm (fra pannetorn til den bakre kant av midterste svømmelapp). Fra svenskegrensa til og med Vest-Agder er minstemålet 24 cm. Vær oppmerksom på endringer, disse grensene er gjeldende per dato (1999).

  • Utbredelse: Vanlig fra Den engelske kanal til Nord-Norge. Opptrer sporadisk sør til Marokko, i Middelhavet og i Svartehavet. I Norge er det gjort observasjoner helt nord til Troms, men Tysfjord er nordligste område med levedyktige bestander.
  • Beskrivelse: Gamle hanner kan nå en lengde på over 50 cm målt fra pannetorn til halespiss, og veie 5 kg. Eksemplarer på opptil 10 kg (Shetland) skal være fanget. Hos levende hummer er skallet grønnsvart, med blålige knuter/pigger. Kan sjeldent være helt blå. Kraftige klør og kropp. Hannen har betydelig kraftigere klør enn hunnen. Hunnens bakkropp er bredere enn hannens. Kjønnene kan best skilles ved at hannens første par haleben er omdannet til paringsorgan. Klørne er ulike. Den ene, knusekloen, er meget kraftig og brukes til å knuse skalldyr med, den andre, saksekloen, er slankere og fungerer som et våpen. Forveksles ikke med andre arter.
  • Levested: Hummeren er knyttet til hardbunn og trives best på steder med tilgang på gode gjemmesteder, som i steinrøyser eller i kløfter. Hummeren lever på relativt grunt vann og går sjelden dypere enn 40 m. Om sommeren opptrer den helt opp mot tidevannssonen. Dybdeutbredelsen har sammenheng med at den er avhengig av relativt høy temperatur for forplantningen. Den foregår på grunt vann om sommeren ved temperaturer helst over 15°C. Om dagen vil mindre hummer alltid være gjemt under en stein eller inne i en hule. Store hummere ligger ofte ubeskyttet på bunnen. De små hummernes levested vet man lite om. Ved Nord-Amerikas vestkyst opptrer en nær slektning av den europeiske hummeren, den amerikanske hummer; Homarus americanus. Denne arten har sine to første leveår nedgravd i grov grus, og man antar at dette er tilfellet også for vår hummer, selv om det ikke har lyktes å bekrefte dette. Hummeren er stedbunden, og holder gjerne til på samme sted i mange år, bare avbrutt av korte vandringer for å søke mat eller make over bare noen hundretalls meter. Fra gammelt av, i en tid hvor hummerbestanden var betydelig større enn i dag, fortelles det om massevandring av hummer, til og med svømmende i overflaten. 
  • Biologi: Hummeren er et dyr som primært søker mat om natta. Muslinger og snegler knuses med den kraftige knusekloen, men også børstemark og kråkeboller tas. Den tar også det som måtte dukke opp av åtsler, og selv brennmaneter er observert som del av fødeinntaket. Hummeren tar ikke til seg mat hvis temperaturen er under 5°C. Tiden for paring med påfølgende gyting varierer fra år til år avhengig av vanntemperaturen. Etter gytingen på høsten vil hunnen gå med utrogn fram til neste sommer, som regel til juli ved vår kyst. Fra klekking til bunnslåing tar det mellom 2 - 4 uker. I løpet av denne tiden har den pelagiske larven skiftet skall 5 ganger. Den nyklekte larven er sterkt fotopositiv, den trekkes mot lyset og overflaten. Dette er observert gjennom studier gjort av hummeren i fangenskap, og viser at hummeryngelen har et stadium som plankton. Dette underbygges av planktonprøver som har innslag av hummeryngel. I naturen har vi en rekke ganger observert pelagisk yngel. Når yngelen bunnslår vil den være ca. 18 mm lang. I perioden fram til hummeren har nådd en lengde på ca. 120 mm opptrer den sjeldent i fangster. Man antar at det tar fra 8 - 10 år, avhengig av temperaturen, før hummeren har nådd en størrelse på 250 (240) mm, som er minstemålet for fangst. Hunnene blir kjønnsmodne når de er på denne størrelsen, mens hannene kan være kjønnsmodne allerede ved 180 mm lengde. En hummer på 250 mm legger ca. 8000 egg, mens en hummer på 375 mm legger ca. 32000 egg, og har dermed et betydelig større reproduksjonspotensiale.
  • Nytteverdi: Hummeren har vært gjenstand for fangst i flere hundre år langs vår kyst, og tas fortsatt i betydelige mengder fra svenskegrensa til Nord-Trøndelag. Også enkelte steder i Nordland har bærekraftige bestander (Tysfjord - med hummer i kommunevåpenet). Registrert fanget mengde i de seinere år er omkring 60 - 90 tonn, til en førstehåndverdi på 4 - 5 millioner kroner. Det kan nevnes at i det beste fangståret, 1932, ble det fanget hele 1300 tonn hummer. Utsalgsprisen er meget høy, og hummeren anses som en delikatesse. Den fanges i agnete teiner som settes på grunt vann. Hummeren er fredet store deler av sommeren, ulikt for ulike deler av kysten. Grunnet utbredt fangst har hummerbestanden gått jevnt tilbake de siste tiårene. Andel uregistrert fangst ser ut til å være økende, og er sannsynligvis flere ganger større enn den registrerte fangsten. Det tas betydelige mengder hummer i garn og ruser. Under vårfisket er andelen større hunner betydelig høyere enn på høsten. De store hunnene produserer mye mer egg enn de nylig kjønnsmodne hunnene. Det er derfor ønskelig at fangsten av store produktive hunnhummer reduseres. Dette vil trolig styrke rekrutteringen og gi økning i bestanden.  

    Se her for Fiskeridirektoratets fangsforskrifter 

Frank Emil Moen er ansvarlig for innholdet i disse sidene. Utlagte undervannsfotografier er tatt av Frank Emil Moen og Erling Svensen. Skrevet og fotografisk materiale som presenteres på disse sidene kan bare brukes privat - jfr. lov om opphavsrett 19©96