Taskekrabbe - Cancer pagurus


 
Bilde av C. pagurus
Foto: Erling Svensen
SkallskifteF.E.Moen
Bildet over viser forskjell i størrelse før og etter skallskifte
F.E.Moen
Ved skallskifte skiftes også gjellene.

  • Utbredelse: Taskekrabben har sin hovedutbredelse i Den engelske kanal, og langs den engelske og skotske kysten. Sørlig grense er Marokkos vestkyst, og vi finner den i Middelhavet helt inn til Egeerhavet. Vi finner taskekrabben langs hele norskekysten nord til Vesterålen. Nordligste registrerte observasjon er fra Kvaløya i Troms. 
  • Beskrivelse: Taskekrabben er lett kjennelig på den brunrøde fargen på skallets overside, og den gulhvite fargen på undersiden. Skallet er betydelig bredere enn langt (mer enn 3/2). Spesielt kjennetegn er de svarte klospissene. Rett etter skallskifte kan de dog være lyse. Krabber under 15 mm skallbredde har ofte hvitt skall. De største eksemplarer av taskekrabben kan nå en skallbredde på opptil 300 mm og veie 5 kg. Hannene blir betydelig større enn hunnene. Det er relativt sjeldent at man kommer over eksemplarer med en skallbredde over 220 mm ved vår kyst. Hos kjønnsmodne krabber har hannene større klør enn hunnene. 
  • Levested: Taskekrabben finnes på ulike typer bunnsubstrat, både hard- og bløtbunn. I den ytre skjærgård finnes det rikelig med krabber på hardbunn, med en overvekt av hannkrabber. I fjordene er det en betydelig overvekt av store hunnkrabber som har kommet inn for å gyte. Krabbene som finnes i fjordene har vandret inn etter at de har nådd kjønnsmoden alder. Tareskogen langs den ytre skjærgård domineres av ikke kjønnsmodne krabber, og undersøkelser har vist at de aller minste krabbene blant annet bruker festeorganet (hapteret) til stortaren som skjulested. De minste krabbene holder seg i tarebeltet året igjennom, mens de kjønnsmodne krabbene forflytter seg ned på dypere vann om vinteren. Fiskere får enkelte år store mengder med taskekrabber i fiskegarn helt nede på 300 - 400 meters dyp. I sommerhalvåret kan man som kjent fange krabber som har trukket helt opp i strandsonen. På Sør- og Sør-Vestlandet trekker de i timene rundt midnatt helt opp til høyeste vannstand (på "bremmen") for å søke næring, i hovedsak blåskjell. Områder med steinur med nedenforliggende soner med sandbunn, ser ut til å være optimalområde for kjønnsmodne taskekrabber. Slike områder gir muligheter for god beskyttelse om dagen, og rikelig med tilgang på bløtbunnsfauna, som gravende muslinger og børstmarker, om natta. 
  • Biologi: Taskekrabben er en "alteter", men studier viser at store individer foretrekker bløtbunnsfauna som nedgravde muslinger og børstmarker. Krabben er spesielt godt tilpasset byttedyr med harde skall, som knuses med de velutviklete klørne. Åpner man magesekken til en taskekrabbe vil man oppdage tre tenner. Disse brukes til ytterligere knusing av føden. Krabber som har sitt tilholdssted i tareskogen, tar en rekke forskjellige typer byttedyr. Både små krepsdyr som amfipoder og isopoder, større krepsdyr som trollhummer, hardbunnsmuslinger som blåskjell og o-skjell, kråkeboller, og en rekke forskjellige typer snegler. Død fisk står også på menyen. Taskekrabben har en komplisert livssyklus. Eggene klekkes på sommeren, og de første åtte ukene svever larvene som plankton i de frie vannmassene. I denne perioden skifter de skall hele syv ganger. Ved bunnslåing er krabben ca. 2,5 mm bred, og etter ett år har den nådd en skallbredde på ca. 15 mm. I det første leveåret skifter krabben skall flere ganger, men fra og med andre leveår vil den ved vår kyst normalt ikke skifte skall mer enn to ganger (temperaturavhengig). Etter to år er krabben ca. 30 mm bred, og i de påfølgende år skifter den skall bare en gang per år. Først etter 7 - 8 år er krabben kjønnsmoden, og nådd en størrelse på ca. 120 mm. Hos kjønnsmodne krabber skjer skallskiftet om høsten. Hunnkrabbene skifter skall ca. en måned før hannkrabbene. 
    Paringen skjer rett etter at hunnkrabben har skiftet skall, når hunnen er helt myk. Under krabbenes paringstid kan dykkere observere individer som har dannet par. Pardannelsen oppstår gjerne en uke før selve paringen, og krabbene skiller først lag flere dager etter paringsakten. Befruktningen skjer lenge etter selve paringen, som regel først seint neste høst, 14 - 15 måneder etter paringen. I denne perioden oppbevares sæden i to sædbeholdere, og hunnkrabben bruker tiden til å finne et egnet sted, og i tillegg spise seg "fet", før selve befruktningen. Ved befruktningen fester eggene seg til bakkroppen - krabben får utrogn, og blir sittende her i ca. åtte måneder før de klekkes. I denne perioden tar ikke hunnkrabben til seg føde, og oppholder seg delvis nedgravd i sand på ca. 10 - 20 m dyp. I de norske fjordene kan man enkelte steder finne store mengder hunnkrabber med utrogn. Sæd fra en paring kan oppbevares i flere år og rekke til to, muligens tre befruktninger. 
  • Nytteverdi: Taskekrabben utnyttes til mat i hele sitt utbredelsesområde. De største fangstene landes ved Den engelske kanal, av engelske og franske fiskere. I Norge tas de største fangstene i Sør-Trøndelag, men det drives kommersielt fiske etter arten langs hele kysten nord til Nordland. I 1994 var kvantum registrert landet krabbe i Norge ca. 1800 tonn, til en førstehåndsverdi på ca. 11 millioner kroner. I tillegg tar hobbyfiskere betydelige mengder. Det hvite kjøttet, den brune leveren og rogna hos hunnkrabber brukes til mat. 

Frank Emil Moen er ansvarlig for innholdet i disse sidene. Utlagte undervannsfotografier er tatt av Frank Emil Moen og Erling Svensen. Skrevet og fotografisk materiale som presenteres på disse sidene kan bare brukes privat - jf. lov om opphavsrett 1996 Send meg en e-post hvis du har meninger om disse sidene, nyttig informasjon, eller annet.... frank.emil.moen@marinbi.com ....på forhånd takk