Gråsteinbit      Anarhichas lupus

Foto E. Svensen

Gråsteinbiten er mange sportsdykkeres favoritt, - både som fotogen modell, som mat og ikke minst som "se så stor å sterk jeg er som tok denne kjempen av et beist - med kniven" - objekt. Sannheten er at fisken er bortimot harmløs i vannet.

• Utbredelse: I Øst-Atlanteren fra Novaja Zemlja, Svalbard, Island til Øst- Grønland. Den er vanlig ved nordlige deler av De Britiske øyer. Mer sjelden sørover til Biscaya. Vanlig fra sydspissen av Sverige og langs hele norskekysten.
  
  
• Beskrivelse: Langstrakt kropp med meget kraftig hode og kjever. Kjeven er tett besatt med tenner, også i gane og svelg. Store brystfinner med 18-20 stråler. En lang ryggfinne og gattfinne. Bukfinne mangler. Gråsteinbiten ligner på sine nære slektninger flekksteinbiten - A. minor og blåsteinbiten - A. denticulatus. Den kan skilles fra disse på fargen. Flekksteinbiten har svarte flekker på lys bunn, mens blåsteinbiten er betydelig mørkere. Sistnevnte er tykkere og har lengre snute. Gråsteinbiten er som regel grå ofte med en rekke vertikale mørke striper langs sidene. Dette er meget typisk for velvoksne steinbiter på sand eller leirholdig bunn. Ute i skjærgården blant taren finner man ofte yngre individer med en mer brunlig farge. Gråsteinbiten kan bli ca. 120 cm lang og veie opptil 20 kg. Den kan trolig bli over 20 år gammel.
  
  
• Levested: Alminnelig bunnfisk som hovedsakelig treffes på sandbunn. Optimalområde ser ut til å være sandbunn eller leirholdig bunn ispedd spredte steinblokker. Treffes mer sjeldent på hardbunn blant tare. Inne i våre fjorder kan det være relativt store mengder av arten. Det er ikke uvanlig å komme over 3 - 4 individer på ett dykk. I fjordene kan den treffes på grunt vann hele året igjennom, men i den kaldeste perioden trekker den ofte ned mot varmere vann. Fra fjæra og ned til 450 m. Velvoksne individer er ofte stedbundne. De samme individene kan observeres på samme sted år etter år.
  
  
• Biologi: Kjønnsmodning inntrer ved 6 - 7 års alderen. Steinbiten er da 50-60 cm lang. Gytingen foregår om vinteren, fra november - februar. De gule, opptil 6 mm store eggene legges i kulerunde klumper gjerne delvis under en stein eller klippe på sandbunn. Hannen vokter eggene i en periode på 2 - 3 måneder inntil de klekkes. Slike hanner er observert fra ca. 20 m dyp og nedover. Fangst tyder på at enkelte står helt nede på 200 m dyp. Larvene er 12 mm lange når de klekkes. De lever nær bunnen inntil den store plommesekken er fortært 3 - 4 måneder senere. Da vil de trekke ut i de frie vannmasser på dyp mellom 100 - 200 m før de noen måneder senere trekker ned mot bunnen igjen. Gråsteinbiten er kjent blant fiskere som en aggressiv fisk. Når den kommer opp i båten biter den seg fast i det som måtte være tilgjengelig. En velvoksen steinbit har ingen problemer med å bite i stykker et åreblad, og fingrene bør voktes vel. Ute i sjøen er den derimot meget vennligsinnet. Den har få, om noen, fiender og føler seg derfor ikke truet. Undertegnede har flere ganger strøket gråsteinbiter på ryggen. Det hevdes at den kan angripe dykkere, men det er nok i rent forsvar. Føden består av ulike bunnlevende organismer. Særlig er sjøpinnsvin og kamskjell populært. Også andre pigghuder som sjøstjerner og slangestjerner fortæres, sammen med ulike muslinger og snegler. Gråsteinbiten skifter tenner, og ungfisk som er i tannskifte tar ikke til seg mat.
  
  
• Nytteverdi: Gråsteinbiten er en meget ettertraktet kotelettfisk. Den tas dog ikke i like store mengder som sin nære slektning flekksteinbiten. Populær fisk både blant sportsfiskere og dykkere.